Mate

Indianerne brukte mate som en stimulerende drikk. Den stimulerende effekten kommer fra xantin-derivat. Mate inneholder tre forskjellige xantin-derivater: koffein, teobromin og teofyllin.

Mate inneholder en høy grad av xantin-derivat, men mindre koffein enn kaffe og te. I stedet inneholder mate mer teofyllin og teobromin.

Teofyllin utvider luftrørene og letter oksygenmetningen. Teobromin stimulerer hjertet og virker svakt muskelavslappende og urindrivende.

En gjennomgang av en rekke befolkningsstudier i 2009 avdekket indikasjoner på en sammenheng mellom kreftfaren og drikking av svært varm mate. Noe forskning har antydet en sammenheng mellom spiserørskreft og varm matetemperatur; lignende linker til kreft er funnet for te og andre drikker som vanligvis nytes svært varme. Å drikke mate som holder svært høye temperaturer er ansett som «sannsynligvis kreftfremkallende for mennesker» på listen IARC gruppe 2A over carcinogene stoffer. Mate er i seg selv er ikke klassifisert som kreftfremkallende for mennesker.^{[trenger referanse]}

Forskere fra NCI (USA's National Cancer Institute) og Brasil har funnet at både kaldt- og varmtvannsutdrag av populære kommersielle yerba mate-produkter inneholdt høye nivåer av kreftfremkallende polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (benzopyren),^{[trenger referanse]} imidlertid kan disse potensielle kreftfremkallende forbindelser stamme fra den kommersielle tørkeprosessen av matebladene, som innebærer røk fra brenning av tre, omtrent som polysykliske aromatiske hydrokarboner som finnes i trerøkt kjøtt. Urøkt eller dampede varianter av yerba mate-te er også tilgjengelig.

Importen av yerba mate til Norge har frem mot 2000-tallet variert sterkt fra år til år, med et gjennomsnitt på 6-700 kg (1999–2009), men har økt sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4 707 kilo i 1999, til 7 693 kilogram i 2003, 9 224 i 2006 og 16 699 i 2009.^[1] Opprinnelsesland er (i tillegg til Argentina, Brasil, Chile og Paraguay) også India.