Joseph-Jacques Ramée

På 1700-tallet var det ikke uvanlig at arkitekter og kunstnere arbeidet i forskjellige land. Ramées karriere er allikevel forbløffende. Han må ha vært i stand til raskt å finne arbeid og etablere nye kontakter til kunder i de områdene han slo seg ned.

Da Ramée ble utdannet hadde moten skiftet fra rokokko til klassisisme. Paris var sentrum for dette skiftet som innebar en renselse av arkitekturens formspråk. Både barokk og rokokko hadde fremdeles antikkens elementer i seg, blant annet søyleordenene, men klassisismen medførte en bevisst søken etter et formspråk som i høyere grad etterlignet antikkens greske og romerske arkitektur. Den såkalte franske revolusjonsarkitekturen, anført av Étienne-Louis Boullée og Claude-Nicolas Ledoux, markerte en begeistring for geometriens rene former – kubus, pyramide og kule.

Dette var bakgrunnen for Ramées utdannelse og han ble opplært i de klassisistiske dyder. Som lærer hadde han François-Joseph Bélanger som mente at Ramée var på sporet av «en mer vidtgående renselse» av arkitekturen.^[1] Ved siden av den klassisistiske hovedstrømningen eksperimenterte Ramée med stilarter fra andre kulturer, blant annet gotikken, samt egyptisk og kinesisk arkitektur, som mest kom til å vise seg i mindre hus og i havekunsten.

På 1700-tallet skjedde det samtidig med klassisismen en forandring av havekunsten fra barokkens franskinspirerte formelle have til romantikkens engelskinspirerte pittoreske have. Ramées utdannelse fant sted nettopp i overgangsfasen mellom disse havetypene og han ble eksponent for den haven som kjennes som jardin anglo-chinois (anglo-kinesisk have). Han utviklet sin egen havestil, som han benyttet i sine haveprosjekter og mangfoldiggjorde i sine bøker.

Kun få av Ramées verk eksisterer fremdeles, hans egne arkiver har gått tapt og publikasjonene han ga ut har blitt bibliofile sjeldenheter. I de senere år har en monografi og en antologi om produksjonen hans kastet lys over livsverket.

Ramée ble født i Charlemont i Ardennene rett ved den belgiske grensen. I 1776 nevnes han som tegner i den franske hærens avdeling i fødebyen. Rundt 1780 begynte han på utdannelsen ved François-Joseph Bélangers arkitektkontor i Paris. Bélanger var husarkitekt for greven av Artois, bror av kong Ludvig XVI av Frankrike og var en velkjent utøver av den tidlige klassisismen (Louis-seize-stil) og senere Directoire-stilen. I læretiden lærte Ramée tidens arkitektur, interiørkunst og havekunst grundig å kjenne. Antakelig hadde han også personlig kontakt med de mest kjente representantene for det som senere ble kjent som revolusjonsarkitekturen, Étienne-Louis Boullée og Claude-Nicolas Ledoux. Bélanger nevner flere ganger Ramée som forbilledlig elev og medarbeider.^[2] Fra 1786 arbeidet Ramée for arkitekten Jacques Cellerier, som i 1790 sto for utformingen av festlighetene i forbindelse med den franske revolusjon («Fête de la Fedération») på Marsmarken. Sannsynligvis tegnet Ramée den 25 meter høye triumfbuen laget av lerret og montert på treramme.

På grunn av revolusjonens stadig mer radikale uttrykk flyktet Ramée i 1792 til Belgia hvor han tjente som hjelpeoffiser hos general Charles-François Dumouriez, som på vegne av revolusjonsregjeringen i Paris bekjempet den fiendtlige koalisjonen i Belgia og Nederlandene, inntil han selv kom i konflikt med jakobinerne i Paris. Fra 1794 til 1796 oppholdt Ramée seg i Thüringen, hvor han fikk oppgaver for hoffene i de små tyske statene. I Weimar utformet han deler av den engelske haven i Ilm, og i Meiningen og Gotha likeså deler av parkene. I Gotha prosjekterte han et omfangsrikt prosjekt for et klassisistisk landsted med park, som allikevel ikke ble utført.

Ramées opphold i Hamburg fra 1796 til 1810 var den lengste perioden han noensinne tilbrakte på et sted og samtidig det mest produktive avsnitt i hans karriere. Han arbeidet for velhavende kjøpmenn i hansabyen og fikk ry som den altoverskyggende havekunstneren i Holstein. Hans hovedverk var anleggene for Georg Friedrich Baur i Blankenese (Baurs park), for dennes bror Johann Heinrich Baur i Nienstedten (i dag kjent som Elbschlösschen) og for Georg Heinrich Sieveking i Neumühlen (i dag Donners park). Baurs Park hører til Ramées vesentligste arbeider. Her skapte arkitekten i overensstemmelse med byggherrens smak en varierende havearkitektur som blant annet inneholder en monopteros (rundtempel), en speilgrotte og en utsiktsplattform. I tillegg til anleggene i elbforstedene skapte Ramée haver i Eppendorf og i Slesvig-Holstein. I en av sine publikasjoner av litografier, som han ga ut i 1839 og som viser haveplanene fra Hamburg, skriver han:«Forfatteren håper å være til nytte for haveliebhavere, idet han tilbyr en serie forskjellige motiver som egner seg for alle områder [...] her kan man finne et egnet motiv for ethvert landskap, som man måtte ønske å omgestalte.»^[3]

Sammen med André Masson grunnla han firmaet Masson & Ramée i 1800 for å trekke til seg velhavende kunder som var interessert i interiørkunst i nyeste parisiske stil. Ramée sto for den kunstneriske delen mens Masson ivaretok den finansielle. Firmaet leverte møbler, tapeter, porselen og stukkatur fra Frankrike samt lofts- og veggmalerier etter Ramées utkast til bygninger i Hamburg og Slesvig-Holstein og i København og omegn. En av hans samtidige skrev anerkjennende:«Gode valg av mønstre og fin smak kjennetegner denne forretning, ikke minst i sammenligning med andre, hvis overflod av kulørte, fremmedartede forsiringer og snørklerier er [...] en smaksfordærvende tendens.»^[4] Firmaet besto inntil 1810 da Ramée forlot Hamburg.

I 1804 åpnet Hamburgs børs som var et av Ramées hovedverk. Gerhard von Hosstrup var initiativtakeren som ga den franske arkitekten oppgaven, idet han roste Ramée for «hans sjeldne smak og omfanget og aktualiteten av hans ideer.»^[5] Bak en smal, høy moderne fasade som var føyet inn mellom eldre borgerhus inneholdt den nye børsen en stor hall, bibliotek, lesesal, biljardværelser, konsertsal, spisesal og andre rom. Masson & Ramée sto for innredningen. I 1830 ble nabobygningene erstattet med klassiserende bygninger, men ved Hamburgs store brann i 1842 ble Børsen flammenes rov.

Men før sin avskjed med Hamburg hadde Ramée også bygget en del i København. Via Altona fikk han forbindelser i København med de rikeste handelsfamiliene. For dem bygget han landsteder i Københavns omegn – Conradshøj eller Ordruphøj (revet) i 1800 for Peter Erichsen, Sophienholm ved Bagsværd Sø i 1800–1805 for Constantin Brun, Hellerupgård i 1802 for Erich Erichsen (revet i 1954), Frederikslund ved Furesøen i 1804 for Frédéric de Coninck og Øregård i Hellerup i 1806 for Johannes Søbøtker. I tillegg til dette innredet Ramée Erichsens palé på Kongens Nytorv i 1800–1802 for Erich Erichsen og utarbeidet et forslag til et nytt teater i Kongens Have. Etter Københavns bombardement i 1807 forlot han Danmark.

Det er uhyre enkle, ornamentløse og skarpskårne hus, meget franske, men med den inspirasjon fra engelsk, palladiansk klassisisme han allerede hadde møtt hos læremesteren Bélanger. Som Friederike Brun uttrykte det: «han elegantiserede Alt».^[6] De adskiller seg både fra hans samtidige konkurrent C.F. Hansens landsteder og fra arkitektens tidligere, mer dekorerte arkitekturprosjekter i Hamburg-området.

Ramée fikk imidlertid tross sin kortvarige popularitet hos handelsaristokratiet og sin uhyre moderne stil knapt noen innflytelse på dansk klassisisme som fortsatte i sporet fra C.F. Harsdorff og C.F. Hansens eksempler. Først senere, under nyklassisismen i 1920-årene ble tråden tatt op igjen; eksempelvis med Edvard Heibergs meget personlige villa på I.H. Mundts Vej i Holte fra 1924, hvor symmetrien, de nakne flatene og trekantsgavlen står i et klart avhengighetsforhold til Ramées Hellerupgård, mens hjørnevinduene, de spinkle stålprofilene og betongkonstruksjonen innvarsler funksjonalismen.

Etter et opphold i Frankrike mellom 1810 og 1812 reiste Ramée i juli 1812 til USA, sikkert for å unngå Napoleonskrigenes herjinger og fordi handelsfolkenes florisante periode ebbet ut. Imidlertid ankom Ramée da den britisk-amerikanske krigen startet og ble derfor satt til å planlegge festningsanlegg i byen Ogdensburg.

Flyttingen til USA var blant annet inspirert av et bekjentskap med en skotsk forretningsmann fra Hamburg og Antwerpen, David Parish, som i 1805 hadde slått seg ned i Philadelphia, Pennsylvania og var blitt rik i stor hast. Ramée bosatte seg også i Philadelphia og tegnet til å begynne med bruksbygninger til Parish og andre kunder samt haveanlegg med landsteder i statene New York og Maryland. Hans konkurrenseprosjekt for et George Washington-monument i Baltimore ble ikke utført.

I 1813 mottok han sin karrieres største oppgave, nybyggingen av Union College i Schenectady, New York. Her prosjekterte han det første åpne universitetscampus som var uttenkt før Thomas Jeffersons kjente University of Virginia i Charlottesville, Virginia. På et 28 hektar stort areal ble det planlagt et universitet som skulle være det tredjestørste etter Harvard og Yale. Ramée tegnet et omfattende kompleks av bygninger for lærere og elever omgitt av en landskapshave og anlegget ble, selv om det av økonomiske grunner ikke ble utført helt etter Ramées ambisjoner, et forbilde for senere campusbygging i USA.

Ramée forlot USA i 1816 på grunn av mangel på oppgaver. Han bosatte seg i det sydlige Belgias industriområde hvor han utførte vellønnede haveanlegg for rike familier. Fra 1823 var han tilbake i Paris. Her leverte han forslag til to plasser og til Champs-Élysées og anla haver ved Reims og Carlepont ved Noyon.

I tillegg ga han ut litografiske bilder av sine egne verk: Jardins irréguliers, maisons de campagne, de tous genres et de toutes dimensions ... (Usedvanlige haver og landsteder av alle typer og størrelser...).

Rundt 1830 vendte han tilbake til Hamburg hvor han ble i lengre tid, og gjenopptok mange gamle kontakter. I denne tiden produserte han fem haveutkast som fulgte tidens endrede smak i retning av romantikken.

Ca. 1837 reiste Ramée tilbake til Paris, hvor han dette år og i 1839 utga verk med bilder av sin produksjon. I 1839 overtok han slottet Château de Beaurains ved Noyon. Ramée døde her i 1842 og ble gravlagt på den lokale kirkegården i Beaurains.

• Paul Venable Turner: Joseph Ramée. International Architect of the Revolutionary Era. Cambridge/New York/Melbourne 1996
• Bärbel Hedinger und Julia Berger (Hrsg.): Joseph Ramée, Gartenkunst, Architektur, Dekoration, ein Internationaler Baukünstler des Klassizismus, Altonaer Museum, Deutscher Kunstverlag, München, Berlin 2003 ISBN 3-422-06436-2

• Sophienholm