Monopteros
En monopteros (gresk: ὁ μονόπτερος fra Polytonic: μόνος, enkeltvis og dobbelt τὸ πτερόν), flertall monopteroi, er et byggverk med søylegang som støtter et tak, men uten vegger, og uten indre kammer i motsetning til tholos.[1]
Greko-romansk arkitektur
redigerArkitekten Vitruvius beskriver monopteros som et tempel uten cella, plassert på et forhøyet podium med trinn som skal utgjøre 1/3 av tempelets diameter. Søylene skal være like høye som tempeletes diameter, og søylenes tykkelsen skal være 1/10 av lengden, inkludert et kapitél. Entablementet skal være halvparten så høyt som diameteren mellom søylene[2].
Barokken
redigerI barokk og klassisk arkitektur ble monopteros et yndet motiv i engelsk og fransk hager som et «musenes tempel». Monopteros ble også oppført i tyske parker som i Den engelske hagen i München og i Hayns Park i Hamburg-Eppendorf. Mange brønner i parker og spa-sentre ble utformet som en monopteros. Mange monopteroi har dekorative elementer som portiko, plassert foran monopterosen.
Mange monopteroi beskrives som rotunder, på grunn av den runde fasoongen, men mange monopteroi har kvadratisk eller mangekantet planløsning, som ikke ville bli beskrevet som en rotunde. Ett eksempel er musenes tempel i Tiefurter Park, Weimar, som har en sekskantet grunnplan.
-
Tempel i Olympia (antikk)
-
Musetempelet i Tiefurter Park, Weimar (1790)
-
Soltempel av C. F. Hansen i Eutiner slottspark (19. århundre)
-
Monopteros i Esch-sur-Alzette (1936)
-
Rotunde i Orenburg
-
Rapallos musikkpaviljong
-
Paviljongen i Haugesunds bypark
Referanser
rediger- ^ monopteros — Meyers Fremmedordbog
- ^ Vitruvius (23 f.Kr.). De architectura. IV 8.1. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp)
Eksterne lenker
rediger- (en) Monopteros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Wiktionary: Monopteros – ordbokoppføring |