Harald Gråfell

Harald var sønn av Eirik Blodøks og Gunhild Kongemor. Han var ett av deres mange barn - se artikkelen om Eirikssønnene.

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Harald ble født i 928.^[2] Det er mest vanlig å angi ca. 935.^{[3] [4]} Vi vet ikke hvor Harald ble født.

Ågrip forteller (på 1190-tallet) at Eirik Blodøks først dro fra Norge til Danmark. Så dro han til England.^[5] Om kona Gunnhild og barna ble igjen i Danmark er uvisst. Theodoricus (fra 1180-tallet) forteller at Harald ble oppfostret hos Harald Blåtann.^[6] Ingen av de andre 1100-tallskildene bekrefter det. De yngre sagaene (Heimskringla, Den store sagaen om Olav den hellige, Den større saga om Olav Tryggvason (Óláfs saga Tryggvasonar en mesta) (fra ca. 1300) og Flateyjarbók) forteller imidlertid at Eirik dro fra Norge til Orknøyene.^{[7] [8]} Så vi vet egentlig ikke noe om Haralds oppvekst.

Gráfeldardrápa forteller at Harald vant over irske skarer i et slag, men når og i hvilken sammenheng det var - er ukjent.^[9] Det kan også være at dette verset ikke hører hjemme i Gráfeldardrápa, men i en kvad om Eirik Blodøks.^[10]

Gráfeldardrápa forteller også at Harald sloss ved Østersjøen (austerveg). Ut fra sammenhengen var det trolig i Karelen nord for Ladoga i dagens Russland.^[11] Vi vet ikke når dette var, men det var trolig før han ble konge.

Slaget ved Avaldsnes kan ha vært starten på krigstiden mellom Håkon og Eirikssønnene.

Ifølge Ågrip hadde Håkon på denne tiden vært konge i 15 år, som kan bety at slaget var omkring 948.^[12] Ågip forteller videre at slaget endte med tap for Eirikssønnene. Guttorm, Halvdan og Øyvind Eirikssønner ble drept.^[13]

Slaget er ikke omtalt av Theodoricus, i Historia Norvegiæ, Noregs konungatal eller Fagrskinna. Om slaget har funnet sted er derfor uvisst. Dateringen fra Ågrip stemmer også dårlig med når de andre sagaene mente at striden startet.

Gamle Gunnhildsson (og kanskje noen av brødrene) angrep Håkon ved Frei i Kristiansund.^[14] Håkon vant:

• Historia Norwegiæ forteller at Gamle Gunnhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.^[15]
• Ågrip forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.^[16]
• Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.^[17] Mye av dette kan godt være oppdiktet.

Aasmund Ingve Blokkum mente at slaget sto i 955.^[18]

Håkonarmål forteller at Håkon døde etter et slag i fjæra på Stord.^[19] Sagaene knytter det senere til Fitjar på Stord - se artikkelen om Slaget ved Fitjar.

Håkon jaget Eirikssønnene på flukt, men Håkon ble truffet i sluttfasen av slaget. Han forblødde og døde.^{[20] [21] [22] [23]}

Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Håkon falt i 960.^[24] Andre har regnet seg fram til 961.^[25]

Håkon hadde ingen arving som kunne overta kongeverdigheten. Eirikssønnene sto først i arverekkefølgen. Harald var den eldste, og kunne overta selve kongenavnet.

Harald overtok riket til Håkon den gode, sammen med sine brødre.^[26] De eldste kildene spriker om hvem disse brødrene var:

• Ågrip (fra omkring 1190) forteller at det var Sigurd Sleva, Godrød Ljome og Ragnfrød. Sigurd ble senere drept på Ålrekstad.^[27]
• Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at forteller at brødrene var Sigurd og Gudrød. Videre at Sigurd ble drept på et ting av bønder fra Voss og Gudrød ble drept på Ålrekstad.^[28]

De eldste kildene spriker om hvor lenge Harald var konge:

• Theodoricus (fra omkring 1180) forteller at han var konge i 12 år.^[29]
• Nóregs konungatal (fra 1190-tallet) forteller at han var konge i ni vintrer.^[30]
• Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald var konge i 15 år.^[31]
• Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge i 14 år.^[32]

Dette tilsier at Harald var konge til engang i perioden ca. 970 til 975.

Knut Smidsrød har foreslått at den delen av Haraldskvedet som omhandler slaget i Hafrsfjord, egentlig er om Harald Gråfjell og ikke Harald Hårfagre.^[33] Han har ikke fått støtte på det

Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet.^[34] Dette var riket Harald Gråfell arvet sammen med brødrene sine. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder.

Det er likevel noen kilder som kan tolkes annerledes:

• Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge over "hele sjølandet".^[35] Historia Norwegiæ forklarer sjølandet som Viken, Gulatingsområdet (Vestlandet), Trøndelag og Hålogaland (Nord-Norge).^[36]
• Gráfeldardrápa (fra slutten av 900-tallet) omtaler Harald som "Nóregs konungr".^[37] Claus Krag mente at Trøndelag og det indre Østlandsområdet ikke var en del av Norges-begrepet på denne tiden, men uten noen begrunnelse.^[38]
• Fagrskinna fra 1220-tallet viser til et kvad av Øyvind Skaldespiller fra 900-tallet. Kvadet er kryptisk, men Johan Schreiner tolker det som at Eirikssønnene omtales som landets herrer.^[39] "Landet" kan være Vestlandet, men også større deler av Norge.

Utstrekningen av Haralds rike er derfor usikkert.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til Sigurd Håkonsson Ladejarl, eller hvem som drepte ham.^{[40] [41] [42] [43]} Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på Aglo. Som kilde gjengis et kvad av Øyvind Skaldespiller, men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden Tys ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".^{[44] [45] [46]} Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i Snåsa eller Aglo i Stjørdal. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.^[47]

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirikssønnene drepte Trygve Olavsson nær Ranrike.^[48] Dette er bare konstatert som en slags innledning til tekstene om Olav Tryggvason, uten at sagaen setter det inn i noen sammenheng. Theodoricus (fra omkring 1180) omtaler også drapet på Tryggve, men ikke hvem som sto bak. Han forteller likevel at Eirikssønnene jaktet på Olav Tryggvasson.^[49] Det er uvisst om Eirikssønnene hadde noe med drapet å gjøre.

De eldre sagaene forteller ikke noe om at Harald hadde makt utenfor Vestlandet, slik Heimskringla vil ha det til. Trolig er disse beretningene i stor grad oppdiktet.

Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av den danske kongen Harald Blåtann, som var overkonge i Norge.^[50]

Saxo Grammaticus (etter 1070) fortalte at Harald Gunhildsson søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.^[51] Dette endte opp i slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - ærlig og redelig - betalte den skatten til danskene han hadde lovet.^[52] Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.^{[53] [54] [55] [56]} Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale eller at det var utelatt av politiske årsaker. Å betale skatt betydde i praksis at en var underordnet den som mottok skatten.

Flere viser også til runeinskripsjonen på Jellingsteinene som lyder: Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne. Teksten om Norge kan gjelde for perioden da Harald Gråfell styrte, men også for tiden etter hans død.

Flere har ment at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med “gråverk” (ekornskinn) fra Nord-Norge. De har også knyttet dette til et herjetokt Harald skal ha foretatt inn i Kvitsjøen til området rundt Arkhangelsk. Denne påstanden bygger på en strofe i Gráfeldardrápa, om at Harald sloss mot “bjarmer” på “Vina-bredden” (Vina = Dvina). Claus Krag mente det dreide seg om et krigstog i austerveg, - ikke nordpå. I skaldespråket er “Vina” også en poetisk omskrivning for elv generelt (slik at uttrykket kan bety 'elvens bredd'). Endelig synes bjarmene som er et karelsk folk, å ha holdt til også i områdene nord for Ladoga.^[57]

Det mangler holdepunkter for at Harald skal ha kriget og handlet i nordområdene.^[58]

Fagrskinna forteller at Gunhildsønnene tok dåpen i England i sin ungdom.^[59]

Fagrskinna og Heimskringla forteller at han arbeidet for kristendommen ved å rive gudehov.^{[60] [61]}

Ingen av 1100-tallssagaene forteller at Harald var i England, ble kristnet eller rev gudehov - så dette kan være oppdiktet. Minneordene over Harald i Gráfeldardrápa fra omkring 970-975, viser også til guden Odin.^[62]

Språklig betegner ordet “gråfell” vanligvis en kappe av saueskinn.^[63]

Haralds tilnavn, “Gråfell”, er nevnt i en (anonym) skaldestrofe, muligens fra Haralds egen tid. Den inngår i en sammenheng hvor hovedpoenget er at Harald var en så uvanlig vakker mann.^[64]

Heimskrimgla er den eneste som forklarer tilnavnet, med en anekdote om at Harald skaffet seg en kappe av “gråfell” fra to islendinger, som lå med skipet sitt i Hardanger.^[65]

Flere har ment at tilnavnet skyldes at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med “gråverk” (ekornskinn) fra Nord-Norge, og at navnet er derfra. Det er lite trolig - se over.

Claus Krag mente det mangler holdepunkter for en bestemt forklaring av “gråfell”-tilnavnet.^[66]

Omkring 970-975 ble Harald drept i Danmark:

• Gráfeldardrápa fra omkring 970-975, forteller at Harald falt på strandbredden ved Hals i Limfjorden.^[67]
• Theodoricus (fra 1180-tallet) forteller at Harald ble drept av en Harald som var brorsønn av Harald Blåtann, og etter råd fra Harald Blåtann.^[68]
• Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald Blåtann tilkalte ham. Harald dro med tre skip. Han ble møtt av Gull-Harald (Knutsson) med ni skip; som etter avtale med Harald Blåtann og Håkon Sigurdsson ladejarl felte Harald Gråfell. Det skjedde ved Hals i Limfjorden.^[69]

Annales vetustissimi (fra ca. 1310) mente at Harald falt i 976 og Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) mente at Harald falt i 975.^[70] I dag er det mest vanlig å angi ca. 970 som dødsår.^{[71] [72] [73] [74]}

Det er ikke kjent om Harald var gift eller hadde etterkommere. Han hadde to etterlevende brødre.^[75]

Claus Krag mente at Harald Gråfell var den siste av Harald Hårfagres direkte etterkommere som var konge i Norge.^{[76] [77] [78] [79]}