Alrek

I norrøn tid hadde stedet navnet Alrekstaðir. Stedet er et gammelt høvdingesete fra yngre bronsealder. Alrekstad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorske kysten der Harald Hårfagre og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet før det kom opp byer i Norge. Etter slaget ved Fitjar på Stord omkring år 960 var Kong Håkon den gode på vei til Alrekstad da han døde av banesårene i Håkonshella.

Ifølge Snorre Sturlasons saga om Håkon den gode 32, etter slaget Fitjar:

Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seie nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.

Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen. Årstadgeilen er Bergens eldste gateløp og går fra Alrek til Store Lungegårdsvannet som i middelalderen hadde navnet Alrekstadvågen etter kongsgården Ålrekstad. Navnet "Store Lungegårdsvannet" kommer fra Lungegården etter Vincens Lunge som fikk alle landeiendommene under Nonneseter kloster i gave av Kong Christian III.

I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet ikke var tilfeldig valgt. Stedet har en strategisk plassering. I øst reiser det majestetiske Ålreken (Ulriken) seg, i forgrunnen ligger Ålrekstadvågen, Store Lungegårdsvann, i nord Ålrekstadvannet, i dag Svartediket. Sentralt i landskapet ligger også Skinhosa, i dag Puddefjorden. Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byen Bjørgvin. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken, domkirken for hele Vestlandet.

På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkrike her Det Hellige Korskirke som først blir nevnt i år 1395, men som antakelig er mye eldre, kanskje oppført allerede på 1100-tallet. Kirken ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterte Magnus Lagabøte Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til reformasjonen, da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen ekserserplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.

Samuel Boysen Meyer kjøpte den gamle kongsgården Årstad gård i 1848 og opprettet garveriet Meyers Læderfabrik på gården ved dens sydvestlige grense mot Møllendalselven. I 1875 hadde garveriet 14 fast ansatte, og var etter datidens mål et stort og tidsmessig garveri. Det hadde to barkemøller og benyttet både vannkraft og dampmaskin i produksjonen, hadde moderne garverimaskiner, barkepresse og lærpresse. Fabrikken ble drevet av fire generasjoner Meyer over mer enn 100 år. I 1970 kjøpte Bergen kommune området og rev bygningene for å gi plass til den nye Haukeland skole.

Søndag 10. september 2000 ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.

• Det odontologiske institutt i Bergen ligger rett på nordvestsiden av Alrekstad Kongsgård.
• Alrek studenthjem ligger rett på vestsiden av Alrekstad Kongsgård, og man har utestedet Club Alrek i kjelleren på studentboligen.
• Haukeland sykehus ligger rett sør for Alrekstad Kongsgård.
• Statsarkivet i Bergen ligger rett øst for Årstadveien. Utgravinger i 2007 avdekket to bygninger fra 200-tallet og 700-tallet, forløpere for kongsgården.
• Svartediket ligger rett øst for Alrekstad Kongsgård.

• Frølich, Agnes – Johnsen, Geir Helge – Kolbjørnsen, Einar H.: Haukeland skole. Ved Ulrikens fot i 150 år. Bergen 1996. ISBN 82-994-039-1
• Kongsgården Alrekstad – Kulturhistorisk vegbok

• Alrekstad Høvdingsete - Fylkesarkivet
• Bergen byleksikon på nett, om Alrek
• Kulturnett Hordaland
• Meyers Lærfabrikk – Kulturhistorie – fagwiki Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.

• UiB om Alrek