Dovrebanen

norske jernbanestrekninger

Dovrebanen er jernbanestrekningen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dombås. Dovrebanen betegnet opprinnelig bare strekningen mellom Dombås og Støren, som ble åpnet 17. september 1921 under dramatiske omstendigheter (se Nidareid-ulykken). Den regnes for å være av de mest trafikkerte og lønnsomme banestrekningene i jernbanens rutenett.[1][2] Hele strekningen betjenes av linje F6 som går mellom Oslo og Trondheim. Denne banen går over Dovrefjell og blir derfor ofte kalt Dovrebanen. Den sørligste delen av banen inngår i det såkalte InterCity-triangelet rundt Oslo.

Dovrebanen
Skillet mellom Raumabanen (venstre tunnelløp) og Dovrebanen på Dombås
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonEidsvoll
EndestasjonTrondheim S
Antall stasjoner55
Drift
Åpnetmellom 1864 og 1921
EierBane NOR
Operatør(er)SJ Norge, Vy, CargoNet
MaterielltyperType 73, Type 74, El 18, El 16, El 14, CE 119 og Rc
Teknisk
Kjørestrøm16 kV AC, fullført 1970
Lengde492 km
Største stigningø 19 ‰ (Nypan–Heimdal)
Broer328
Tunneler42
Planoverganger315

Kart
Dovrebanen

Historie

rediger

Allerede ved anleggsstart for Hovedbanen ble det i et leserinnlegg i Morgenbladet lagt frem et forslag om å føre jernbanen videre gjennom Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim. Dette ble raskt avfeid som helt utenkelig. Ved planleggingen av stambanen mellom sør og nord ble forslaget igjen tatt opp.

Viktige årstall

rediger

Byggingen av det som til slutt ble Dovrebanen gikk over 70 år. Noen av merkeårene:

Ferdigstilt

rediger
 
Godstog trukket av El 14 ved Dombås
 
Strekningen mellom Trondheim og Oslo trafikkeres av SJ Nord, her ved Vinstra stasjon.

Det var byggestart for dobbeltsporet Minnesund-Kleverud i våren 2012. Parsellen åpnet for trafikk i begynnelsen av desember 2015. Delstrekningen er på ca. 17 km, fra Langset (like etter Minnesund) og frem til Kleverud eller Kleiverud (8 km sør for Tangen). På denne strekningen var det tett samlokalisering mellom ny E6, eksisterende jernbane og ny jernbane, og derfor ble bane og vei bygget samtidig. Jernbaneverket og Statens vegvesen samorganiserte seg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Fellesprosjektet varslet reguleringsstart for strekningen Minnesund-Espa i april 2009, etter at traseen for strekningen Eidsvoll-Sørli ble avgjort av Miljøverndepartementet 24. februar 2009. Dovrebanen fikk med dette prosjektet tre nye tunneler: Molykkjatunnelen (620 m), Morstuatunnelen (190 m) og Ulvintunnelen (3,8 km).[4]

Eidsvoll-Langset (Minnesund) (ca. 7 km) bygges samtidig med Kleverud-Steinsrud, inkludert ny jernbanebro over Minnesund, Minnevika jernbanebru, litt sør for den gamle Minnesund jernbanebru og i rettere linje.[5][6] Mellom Venjar (sør for Eidsvoll) til Eidsvoll nord utbygging av dobbelspor (9 km) med nytt sporarrangement på Eidsvoll stasjon og Wergeland tunnel i løsmasser (kulvert). Eidsvoll nord til Langset (4 km) inkludert Minnevika bru, mindre broer og kulverter. Åpnet i oktober 2023.[7]

Pågående

rediger

Bane NOR bygger ut Dovrebanen fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. Dette vil gi høyere kapasitet på strekningen og korte ned reisetiden med en halvtime.

Selv om det er regulert for dobbeltspor gjennom Espa samtidig med parsellen Minnesund-Kleverud, tilhører egentlig Espa-parsellen Kleverud-Steinsrud (ca. 13 km). I tillegg til en 3 km lang tunnel gjennom Espa (Hestnestunnelen), inkluderer parsellen også ny bro over Tangenbukta og ny Tangen stasjon. Strekningen bygges i tidsrommet 2017/18-2027.

Fra Sørli til Brumunddal er det igangsatt arbeid med kommunedelplan. Det er store uenigheter i Hamar hvorvidt Dovrebanen i hovedsak skal følge dagens trase gjennom Hamar, eller om den skal legges i helt ny korridor.

I Trøndelag er det skissert mulig linjeomlegging mellom Søberg sør for Melhus og Heimdal i forbindelse med bygging av ny godsterminal for Trondheims-regionen. Ved å legge Dovrebanen i tunnel under Vassfjellet vil man oppnå bedre stigningsforhold, kombinert med bedre horisontalkurvatur på denne strekningen, som vil redusere reisetiden, og øke fleksibiliteten på strekningen, da dagens linje gjennom Melhus opprettholdes for lokaltog-trafikk. En slik utbygging vil muligens øke behovet for utbygging av dobbeltspor mellom Heimdal og Marienborg, samt ombygging av signalanlegg og annen teknisk infrastruktur for å utnytte de to eksisterende sporene mellom Marienborg og Trondheim S til dobbeltsporet trafikk.

Randklev bru ved Ringebu kollapset i ekstremværet Hans i august 2023, og forbindelsen ble ute av drift på ubestemt tid.[8][9] Godstrafikken ble omdirigert over Rørosbanen (denne har mindre kapasitet til godstrafikk). Persontrafikken betjenes med buss mellom Lillehammer og Trondheim[10][11][12] til september 2023, deretter buss mellom Lillehammer og Dombås.[13] Bane Nor gjenåpnet Fåvang stasjon i desember 2023 for å forkorte buss for tog-strekningen til Fåvang–Ringebu.[14] Gjenåpning av bru og bane var 20. mai 2024.[15][16]

Linjekart

rediger

Se Trondhjem–Størenbanen for detaljert historikk mellom Trondheim og Støren.

Tegnforklaring
Vis S Trøndelag, I Innlandet, A Akershus
Vis B bruer, ja T tunneler under 300 m nei
Vis H historikk, nei V veier, nei D driftsanlegg nei
   Pir II
     Pir I
    Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
    Brattøra containerterminal Meråkerbanen fra Hell
  Meråkerbanen fra Hell
   552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
  552,87 km Trondheim (1881) 5,1 moh.
   
  Fosenkaia
  552,53 km Ravnkloløpet (31 m)
    Fagervika
    551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
  551,79 km Skansenbrua (52 m, 1918)
    Ilsviklinja (1884–1995)
    551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
  551,67 km Skansen (1893) overgang til Gråkallbanen 5,0 moh.
    Sandgatasporet
    Møllehaugen (90 m)
    551,37 km Nidareid (120 m)
  551,37 km Nidareid (120 m)
    Steinberget (611 m)
    Steinbergsporet (nedlagt 1997)
    550,76 km Trondheim M
    549,95 km Marienborg (1917)
  549,95 km Marienborg (1917)
  549,93 km Cecilienborgvegen (23 m)
   
Stavne-Leangenbanen
    549,24 km Stavne (1908)
    548,93 km Søndre tilsving
  Fv6656 Osloveien
  548,82 km Stavne blokkpost
  548,16 km Hoem (91 m)
  Til Gamle Trondhjem–Størenbanen (1884–1919)
  546,44 km Selsbakk (1890) 66,7 moh.
  545,65 km Selsbakk (116 m) 66,7 moh.
  545,44 km Leirelva (25 m)
  545,39 km Buenget (1919–1987)
  544,50 km Romolslia (1972–1987)
  Fv6650 Bjørndalsbrua
  544,11 km Kolstad blokkpost
  543,61 km Kolstad (1918–1987)
  542,97 km Rosten (1927–1987)
  541,75 km Fv6682 Bjørndalen
  Gamle Trondhjem-Størenbanen (1864–1919, nedlagt og fjernet)
  541,41 km Heimdal (1864) 143,5 moh.
   
    539,23 km Heggstad (1928–1987)
  539,23 km Hegstad (1928–1987)
    Heggstadmoen
   
  Fv6608 Røddeveien
  537,11 km Nypan (1864)
  535,68 km Kvammen (1928–1987)
  Fv6608 Åsveien
  534,63 km Leirli (1929)
  Fv6608 Åsveien
  532,08 km Melhus (1864)
  Industrispor
  Fv6606 Gimseveien
  531,42 km Melhus skysstasjon (1993) 24,4 moh.
  531,23 km Fv6612 Hølondveien
  530,40 km Melhus pleiehjem (1929–1932)
  530,13 km Melhus kirke (1931–1993)
  Fv6612 Melhusveien
  528,77 km Søberg (1921)
  Industrispor
  526,73 km Skjerdingstad (1929–1993)
  524,95 km Kvål (1921) 50,3 moh.
  524,77 km Kvål blokkpost
  522,16 km Nyhus (1929–1993)
  Fv6600 Nyhusveien
    Lersvegen
  520,48 km Ler (1864) 26,3 moh.
  519,14 km Møsta (1929–1993)
  517,61 km Helgemo (1932–1987, blokkpost)
  517,00 km Løhre (1929–1947)
  514,95 km Lundesokna bru (60 m)
  514,78 km Lundamo (1864) 34,3 moh.
  Fv6582 Grinniveien
  512,67 km Horg (Horgøyen 1929–1987, blokkpost)
  509,87 km Gulfoss (1929–1993)
  509,76 km Gulfoss Gaula (72 m)
  508,97 km Gulfoss tunnel (701 m)
  Fv6492 Tømmesdalsveien
  507,89 km Hovin (1864) 54,8 moh.
  506,10 km Krogstad (Krogstadbakken 1929–1934, blokkpost)
  505,29 km Krogstadlykkja (1934–2000)
  503,67 km Haga bru (1929–2000)
  Fv6558 Haga bru
  501,20 km Støren (1864) 66,0 moh.
   Endestasjon for Trondhjem–Størenbanen
    Rørosbanen
  Fv6558 Svartøya
  499,70 km Snuruhagan (1951–1987)
  499,10 km Basmoen (1993)
  498,40 km Soknes (1929–1966)
  496,53 km Storløkken (1929–1966)
  496,00 km Sagflåt (263 m)
  495,24 km Øyen (108 m)
  495,00 km Øyen (1930–1966)
  493,60 km Skjærli blokkpost
  Fv6574
  491,93 km Snøan (1921–1971) 213 moh.
  488,44 km Bordal (1929–1966)
  Fv6574
  486,40 km Soknedal (1921) 299 moh.
  484,70 km Fossum (1929–1966)
  482,10 km Bjørset bru (1929)
   
  482,06 km Ila (25 m)
  479,90 km Løkli (1929–1966)
  477,34 km Garli (1921) 398 moh.
  473,90 km Valøkken (1929–1966)
  469,90 km Tovlia (1929–1966)
  466,35 km Berkåk (1921) 450,6 moh.
  463,68 km Børsletta (1946–1966)
  461,07 km Ea (42 m)
  458,71 km Styggedal (135 m)
  457,97 km Toset nordre (30 m)
  456,57 km Toset søndre (126 m)
  455,60 km Ulsberg (29 m)
  455,17 km Ulsberg (1921) 439 moh.
    Østerdalsveien
  452,27 km Orkla bru (84 m)
  451,44 km Orkla (763 m)
  450,80 km Granholtet (1929–1951)
    449,92 km
    Markøya pukkverk
  448,30 km Innsetveien (1929–1966)
  Fv6510 Seierdalsveien
  446,40 km Gisna (1929–1966)
  444,37 km Byna (20 m)
  441,35 km Fagerhaug (1921) 540 moh.
  435,40 km Myrplassen (1934–1966)
  433,40 km Rønningen (1929–1951)
  432,30 km Garå (1934–1966)
  429,28 km Oppdal (1921) 544,9 moh.
  424,31 km Hevle (1951–1966)
  421,78 km Driva (1921–1971) 590 moh.
  420,90 km Holan bru (Vinstra, 21 m)
  418,59 km Driva blokkpost
  417,99 km Kolstad nordre (61 m)
  417,96 km Kolstad søndre (15 m)
    Dovrevegen
  415,94 km Engan (1921–1971) 620 moh.
  410,84 km Kleivan (516 m)
  407,12 km Drivstua (1921) 690,7 moh.
  405,71 km Driva (27 m)
  404,19 km Øylia (237 m)
  403,41 km Klemma nordre (225 m)
  403,09 km Klemma søndre (72 m)
  401,72 km Stølan (106 m)
  399,33 km Hestekrubben (1 441 m)
  392,82 km Grimsdal (43 m)
  397,48 km Nystugubekk (432 m)
  395,88 km Høgsnyta (1 004 m)
  394,85 km Gammelhullet (116 m)
  393,23 km Kongsvoll (1921) 886,5 moh.
  387,53 km Svone (21 m)
  TrøndelagInnlandet
  382,74 km Banens høyeste punkt 1024,4 moh.
  381,74 km Hjerkinn (1921) 1017,0 moh.
  Geitberget (159 m)
  372,42 km Vålåsjø (1921) 943 moh.
  371,14 km Vålåsjø blokkpost
  361,65 km Fokstua (1921) 952 moh.
  352,40 km Gardsenden blokkpost
  Grønbogen (vendetunnel, 738 m)
  Dombås (144 m)
    Raumabanen fra Åndalsnes
  343,04 km Dombås (1913) 659,3 moh.
  Gråberg (202 m)
  Hjelle (15 m)
  Hjelle Fv2656 Øverbygdsvegen
  336,90 km Skeievoll (1944)
  337,33 km Skeievoll blokkpost
  Skeievoll (1937)
  Lindsø (1937)
  Einbugå (1937)
  Fv2656 Stasjonsvegen
  330,82 km Dovre (1913) 485,3 moh.
  Tallerås (1937)
  Tallerås bru Lågen (52 m)
    Gudbrandsdalsvegen (47,3 m)
  Statshaug (1937)
  321,83 km Brennhaug (1913) 449,3 moh.
  Rosten (1937)
  317,15 km Rosten (1944)
  315,83 km Rosten blokkpost
  Rosten øvre (87 m)
  Rosten midtre (161 m)
  Rosten nedre (137 m)
  Laurgård (1937)
  Fv2620 Rustvegen
  308,92 km Sel (1913) 312,3 moh.
  307,27 km Sel (1994)
  Fv2614 Skottbrua
  Holeløkken (1937)
  Hole Fv2614 Kyrkjevegen
  302,99 km Myra blokkpost
   
    Kleivimellom
  297,24 km Otta (1897) 287,7 moh.
    Ottadalsvegen
  Otta (103 m)
  Breden (1937)
  291,59 km Sandbu (1914)
  291,50 km Sandbu blokkpost
  Storrusten (1937)
  Lågen (97 m)
  286,35 km Sjoa (1896)
  257 Heidalsvegen
  Moen (1937)
  Øybrekka (1937)
  Kjørum (1937)
    Kjørem bru
  Brubakken
  Veikleåa (21 m)
  Fv2598 Industrivegen
  276,57 km Kvam (1896) 253,0 moh.
  271,33 km Brekka (1937, blokkpost)
  Fv2596 Nedregata
  255 Vinstragata
  266,50 km Vinstra (1896) 241,4 moh.
    Vinstra kraftlag, Sandvoll
    Lågen
    Solbrå (1937)
    sidespor, nedlagt og fjernet
  260,00 km Harpefoss (1896)
  Fv2584 Gålåvegen
  259,36 km Fron (1967)
  sidespor
    Fron jernbanebru
  Fv2588 Meierivegen
  256,61 km Sør-Fron (1914)
  256 Hundorpgeilen
  252,46 km Hundorp (1896)
  248,63 km Frya (1926)
  246,60 km Frya blokkpost
  Frya (28 m)
  Furuheim (1937)
  sidespor til Frya industriområde
  242,55 km Ringebu (1896) 197,1 moh.
  Våla (31 m)
  Fv2532 Randklevsvegen
  Lågen (173,5 m)
  Randklev II (90 m)
  Randklev I (58 m)
  237,74 km Randklev blokkpost
   
    Ringebu pukkverk
  Strande (1937)
  235,39 km Kvitfjell (1992)
  232,19 km Fåvang (1896)
  Fv2532 Stasjonsvegen
  Årnes (1937)
  224,15 km Losna (1896)
  Botterud (1937, blokkpost)
  214,35 km Tretten (1894)
  254 Musdalsvegen
  Flagstad (1937)
  Lindløkka (1937)
  208,08 km Nordli blokkpost
  Sæther (1937)
  203,21 km Øyer (1894)
  Fv2532 Rabbevegen
  Rybakken (1937)
  Fv2532 Hunderfossvegen
  Hafjell (1994)
  198,26 km Hunderfossen (1986)
  Sidespor
  Lågen (162 m)
  196,82 km Hunder (1894, blokkpost)
  Andersstua (1937)
  Smedstua (1937)
  191,68 km Fåberg (1894)
  Fv2532 Brunlaugbakken
  Fåberg omformerstasjon
  Sundgården (1937)
   
  Fv2522
  Storhove (1937)
    Hove tømmerterminal
    187,75 km Hove (1991)
   
  Sidespor til Korgen
  213 (94 m)
   
    Norsk olje
  Mesna (28 m)
  184,48 km Lillehammer (1894) 179,5 moh.
    Mesnadalsvegen (40,5 m)
  Industrispor
  181,50 km Kråkodden (1957)
  180,20 km Dallerud blokkpost
  Skogsodden (107 m)
  174,71 km Bergseng (1894)
  Bergseng (77 m)
  Verket (1960)
  Grønvold (1937)
  168,47 km Brøttum (1894)
  Havik (1937)
  162,91 km Bergsvika (1993)
  159,81 km Ring (1894)
  Vea (1937)
  Haugen (1937)
  155,95 km Moelv (1894) 147,3 moh.
  213 Storgata (53 m)
  Moelva (73 m)
  Ringsaker (33 m)
  Fv1788 Tandevegen
  152,48 km Ringsaker (1894, blokkpost)
  Kjos (1937)
  148,23 km Rudshøgda (1915)
  228 Rudsvegen
  Tokstad (1937)
  144,39 km Veldre blokkpost
  144,20 km Veldre (1894)
  Fv1688 Fangbergsvegen
  Stigen (1937)
  Fv1776 Skansvegen
    Thiis & Co.
  184 Ringsakervegen
    Nils Amblis veg
  139,90 km Brumunddal (1894) 134,0 moh.
  Fv1774 Mjøsvegen
   
  Hagen (1937)
  136,25 km Langodden blokkpost
  Strandvik (1937)
  133,19 km Jessnes (1894)
  Furuberget (76 m)
  Ulvestua (1937)
  129,79 km Furuberget (1937, blokkpost)
  Fv1750 Nystuvegen
    129,41 km Sidespor til Martodden (1959)
    Hamar Kornsilo
    Martodden (1959)
    Norsk Jernbanemuseum
    Vinmonopolet
  Nordvika (1937)
  Fv1747 Vognvegen
  Melkefabrikken (1937)
  Fv1747 Storhamargata
  sidespor
  126,26 km Hamar (1862) 127,0 moh.
   
   
     222 Stangevegen
    222 Stangevegen
    Vikingskipet (1993)
    Rørosbanen til Elverum
    Rørosbanen til Elverum
  Akersvika (59 m)
  Fv1852 Sandvikavegen
    123,85 km Sandvika Sidespor til Ideal flatbrødfabrikk
  123,24 km Akersvika blokkpost
  121,88 km Gubberud (1882)
  Fv1856 Gubberudvegen
  Fv1858 Hvervagutua
  119,25 km Ottestad (1880)
  Vevlingstad (1937)
  Fv1862 Fokholgutua
  222 Storgata
  114,42 km Stange (1880) 222,4 moh.
  Kristian Fjelds gate
  Rønehagen (1936)
  110,21 km Sørli tømmerterminal (1992)
  107,47 km Steinsrud (1882)
  Fansrud (1936)
  222 Rabbsletta
  101,77 km Tangen (1880) 164,4 moh.
  Skaberud (1936)
  96,99 km Espa (1880)
  Mjøsvang (1936)
  93,11 km Kleverud blokkpost
  89,81 km Strandlykkja (1882)
  Morstutunnelen (0,2 km)
  InnlandetAkershus
  Skrårud (1937–1980)
   
    Ulvintunnelen (3985 m)
  Ulvintunnelen (3985 m)
    84,05 km Morskogen (1880)
   
 
   
  Korslund (1936–1980)
   
    Korslund/Molykkjatunnelen (120 m/580 m)
  Molykkjatunnelen (580 m)
    79,71 km Molykkja (1993–2012)
    Ørbekk (1936–1980)
   
    Dorrbrua
  177 Langset bru
  Dorr Sidespor
  Minnesund jernbanebru (1925, 363 m)
  75,33 km Minnesund (1880)
  Bunes (1936–1980)
  71,44 km Vettalstøen blokkpost
  Dokknes (1936–1980)
  67,86 Eidsvoll stasjon (1854) 127,2 moh.
    Gardermobanen via Oslo Lufthavn til Oslo S
  Hovedbanen til Oslo S

Referanser

rediger
  1. ^ «Dovrebanen – en suksesshistorie!». Digitalt fortalt. 29. august 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  2. ^ «Jernbanedrift er lønnsomt, men ikke på Meråkerbanen, Raumabanen og deler av Rørosbanen». Samferdsel. juni 2004. Besøkt 29. desember 2012. 
  3. ^ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen: 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld at elektrifiseringen av Dovrebanen skal gjennomføres i henhold til elektrifiseringsplanen av 1952» 
  4. ^ Jernbaneverket Fra fjell til tunnel (Bane NOR)
  5. ^ Solberg, Mari Gisvold (6. desember 2019). «Norges lengste jernbanebru er så stor at den må bygges med utstyr fra offshorenæringen». Tu.no (på norsk). Besøkt 20. august 2021. 
  6. ^ «Minnevika jernbanebru - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 20. august 2021. 
  7. ^ «Fakta om prosjektet Venjar-Langset | Bane NOR». www.banenor.no. 22. oktober 2023. Besøkt 23. oktober 2023. 
  8. ^ «Store skader på brua i Ringebu | Bane NOR». www.banenor.no. 11. august 2023. 
  9. ^ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
  10. ^ Ranheim, Mari; Hågensen, Kristina; Nordby, Alexander; Bækkelien, Stine (9. august 2023). «Jernbanebru er i ferd med å bryte sammen». NRK (på norsk). Besøkt 9. august 2023. «Denne jernbanebrua ved Ringebu står i fare for å kollapse.» 
  11. ^ «Jernbanebrua over Lågen ved Ringebu har kollapset». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 14. august 2023. 
  12. ^ Børresen, Mette Finborud (14. august 2023). «Jernbanebrua i Ringebu har rast sammen». NRK. Besøkt 14. august 2023. 
  13. ^ Bjørklund, Ingrid (2. september 2023). «SJ får kompensasjon». Tu.no. Teknisk Ukeblad. 
  14. ^ Frode (25. august 2023). «Vil gjenåpne Fåvang stasjon for å få i gang trafikken på Dovrebanen». Tog24.no. Besøkt 4. oktober 2023. 
  15. ^ NRK (12. april 2024). «Dovrebanen åpner igjen 20. mai». NRK. Besøkt 12. april 2024. 
  16. ^ «Dovrebanen åpnet for fullt etter gjenåpning av Randklev bru». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 20. mai 2024. 

Litteratur

rediger


Eksterne lenker

rediger