Det engelske samveldet

Denne artikkelen omhandler Samveldet på 1600-tallet. Se Samveldet for informasjon om den moderne sammenslutningen av nasjoner.

Det engelske samveldet (engelsk: Commonwealth of England) var den republikanske regjeringen som styrte først England og deretter hele Storbritannia med Skottland, Irland,^[1] koloniene og andre kronbesittelser fra 1649 til 1653, og fra 1659 til 1660, og ble etterfulgt av restaurasjonen i England. Samveldet ble opprettet etter dommen og henrettelsen av kong Karl I den 30. januar 1649. Republikkens eksistens ble erklært ved «En lov som deklarerte England for å være et samvelde»,^[2] godkjent av Rumpparlamentet den 19. mai 1649, og kastet samtidig alle som støttet monarkiet ut av offentlige verv. Makten til Samveldet i begynnelsen hvilte hovedsakelig i parlamentet og det engelske statsrådet. I løpet av denne perioden fortsatte krigen, særskilt i Irland og Skottland mellom parlamentarikernes styrker og de som motsatte seg dem, som en del av hva som kalles den tredje engelske borgerkrig.

I 1653, etter tvangsmessig oppløsning av Rumpparlamentet, ble Oliver Cromwell erklært som Lord Protector av et forent «Samvelde av England, Skottland og Irland» under begrepet «regjeringens instrument»,^[3][4] noe som innledet en periode som kalles for Protektoratet. Etter Cromwells død, og fulgt av en kort periode under hans sønn Richard Cromwell, ble Protektoratets parlament oppløst i 1659 og Rumpparlamentet tilbakekalt. Det var begynnelsen på en prosess som førte til gjenopprettelsen av monarkiet i 1660. Begrepet Samveldet benyttes tidvis for hele perioden 1649 til 1660 – en periode referert til av monarkister som Interregnum (avbruddet)^[5] – men andre historikere benytter begrepet begrenset for årene før Cromwells formelle overtagelse av makten i 1653.