Den autonome republikken Krim

Den autonome republikken Krim
Автономная Республика Крым
Flagg	Riksvåpen
	Nasjonalt motto:
	Процветание в единстве; Protsvetanie v yedinstve; (Frihet, enighet, godhet)
Grunnlagt	12. februar 1991
Hovedstad	Simferopol
Tidssone	UTC+2
Retningsnummer	65
Areal	26 081 km²
Befolkning	1 957 801 (2014)
Bef.tetthet	75,07 innb./km²
Styreform	Autonom republikk
Offisielle språk	Ukrainsk (russisk blir brukt de facto)
Avhengig av	Ukraina
Valuta	Hryvnja (UAH)
Nasjonaldag	11. mars
Nasjonalsang	Нивы и горы твои волшебны, Родина; Nivy i gory tvoi volshebny, Rodina; (Dine felt og fjellene er magiske, Moderlandet )
Landskode for telefon	+380
	Den autonome republikken Krim på Commons

Den autonome republikken Krim eller Krym (russisk: Автономная Республика Крым – Avtonomnaja Respublika Krym; ukrainsk: Автономна Республіка Крим – Avtonomna Respublika Krym; krimtatarisk: Qırım Muhtar Cumhuriyeti) er et selvstyrt område i Ukraina som dekker nesten hele halvøya Krim, utenom den selvstyrte byen Sevastopol. Republikken er siden 2014 de facto kontrollert av Russland.

Republikken har et areal på 26 100 kvadratkilometer og ca 2,3 millioner innbyggere. Republikken grenser i nord mot Kherson oblast. Hovedstaden er Simferopol. Hovedspråket er russisk, etterfulgt av krimtatarsk og ukrainsk. Den autonome republikken Krim oppstod som en oblast (region) i Ukraina med en grad av lokalt selvstyre i 1991, og betegnes i likhet med noen andre regioner i Ukraina som republikk. 11. mars 2014 erklærte Krims parlament uavhengighet fra Ukraina. Etter en omstridt folkeavstemning 16. mars 2014 søkte republikken om å bli opptatt i Den russiske føderasjon. Dette ble akseptert av Russlands president 18. mars 2014.^[2] I Russland blir halvøya regnet som en av landets republikker, og omtales som Republikken Krim. Krimhalvøya er per 2021 et politisk omstridt område, og halvøya anerkjennes av nær alle FN-land som en del av Ukraina. Unntaket er Russland selv.

Demografi

Folketellingen fra 2001 viser at det er 2 033 700 innbyggere. Befolkningstettheten er 78 mennesker per kvadratkilometer. Ifølge estimater fra 2005 bor det ca 2,3 millioner mennesker på halvøya.

Store byer er Simferopol (342 500 innbyggere i 2005), Kertsj (152 200 innbyggere ), Jevpatoria (105 200 innbyggere), Jalta (90 000 innbyggere) og Feodosia (69 200 innbyggere i 2004 ). Andre byer er Dzjankoj, Alusjta, Krasnoperekopsk, Saky (Saki), Alupka, Armjansk, Balaklava, Bakhtsjysaraj, Bilohirsk (Belogorsk ; Karasubazar), Staryj Krym, Sudak og andre. Ifølge en undersøkelse fra 2007 bor rundt 1 274 300 personer, eller 62,7 % i byene, og 759 400 personer, eller 37,3 % på landsbygda. Statistisk sett er det 56 byer og 957 landsbyer.

Folketellingen fra 2001 viser at de viktigste etniske gruppene er russere (58,32 % av halvøyas befolkning), ukrainere (24,32 %), krimtatarene (12,1 %), belarusere (1,44 %), tatarere (0,54 %) , armenere (0,43 % ) og jøder (0,22 %). Små grupper under 0,2 % hver er polakker, moldovere og azerisenere. Grupper på ca. 0,1 % er usbekere, koreanere, grekere, tyskere, tjuvasjere, rumenere, bulgarere, georgiere og marier. Det er ca. 1 200 krimtjaker og 800 karaimer.

Hovedspråket er russisk (77 % av befolkningen), deretter krimtatarsk (11,4 % ) og ukrainsk ( 10,1% ).

De slaviske gruppene (russere, ukrainere, bulgarere og andre, samt grekere), er ortodokse kristne. Mange armenere tilhører den armenske apostoliske kirken. Krimtatarene er sunnimuslimer. Jøder, krimtjakere og karaimer tilhører den jødiske religionen.

Historisk var Krim bebodd av en rekke folkeslag, blant annet goterne, kalt krimgotere, fra ca 250 f.Kr. inntil 1700-tallet og krimtatarene fra 1400-tallet. Ifølge den sovjetiske folketellingen i 1939 , hadde Krim 1 126 429 innbyggere, hvorav 51,5 % var russere og 25,9 % krimtatarer. Under folketellingen i 1989 utgjorde krimtatarerne i Krim bare 38 000 mennesker, men dette var før de begynte å vende tilbake fra eksilene i Sentral-Asia.

Befolkningstallet gikk tilbake fra cirka 2 549 800 i 1991 til 2 033 700 i 2001. Antall årlige fødsler gikk ned fra 32 600 fra 1990 til 15 200 i 2000.

Administrativ inndeling

Den autonome republikken Krim er administrativt delt inn i 25 regioner: 14 rajoner og 11 bykommuner. Den ukrainske inndelingen er blitt videreført i Republikken Krim.

Rajoner