Corineus

Corineus, i middelalderens britiske legende, var en storartet kriger, en som slåss med kjemper, og eponymiske (ga navn) til Cornwall. Han er den første av mytiske kongene av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens.

I henhold til Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136, ledet han etterkommere av trojanere som flyktet med Antenor etter den trojanske krig og bosatte seg ved kystene av Tyrrenhavet. Etter at Brutus trojaneren, en etterkommer av den trojanske fyrsten Aineias (eller Æneas), hadde blitt forvist fra Italia og frigjorde de trojanere som var gjort til slaver i Hellas, møtte han Corineus og hans folk og som ble ham på hans reiser. I Gallia framprovoserte Corineus en krig med Goffarius Pictus, konge av Gallia Aquitania (sørlige Frankrike), ved å jakte i hans skoger uten tillatelse, og på egen hånd drepte han flere tusen med sin stridsøks. Etter å ha beseiret Goffarius krysset de kanalen til øya Albion (De britiske øyer) som Brutus kalte Britannia etter seg selv. Corineus bosatte seg i Cornwall som da var befolket av kjemper. Brutus og hans hær drepte de fleste av dem, men deres leder, Gogmagog, ble holdt i live for en brytekamp med Corineus. Kampen fant sted i nærheten av Plymouth, og Corineus drepte kjempen ved å kaste ham fra et stup.^[1]

Corineus var den første av de legendariske fyrstene eller hertugene av Cornwall. Etter at Brutus døde ble resten av Britannia delt mellom hans tre sønner: Locrinus (England), Kamber (Wales) og Albanactus (Skottland). Locrinus gikk med på å gifte seg med Corineus' datter Gwendolen, men ble isteden forelsket i Estrildis, en prinsesse fra Tyskland som var blitt tatt til fange. Corineus truet med krig da han fikk høre om dette, og for å opprettholde freden giftet Locrinus seg med Gwendolen, men beholdt Estrildis som sin hemmelige elskerinne. Etter at Corineus var død av høy alder lot Locrinus seg skille fra Gwendolen og giftet seg med Estrildis. Den forsmådde Gwendolen samlet en hær i Cornwall og gikk i krig mot sin tidligere ektefelle. Locrinus ble drept i et slag, og Gwendolen kastet Estrildis og hennes datter Habren i elven Severn.^[2]

Denne fortellingen er også bevart i tekstene til senere skribenter, blant annet Michael Drayton og John Milton.