Aneirin

De verker som er tilskrevet Aneirin er bevart i manuskript fra sent på 1200-tallet, kjent som Boken til Aneirin (walisisk Llyfr Aneirin). Språket har blitt delvis modernisert til mellomwalisisk, men andre versjoner på gammelwalisisk indikerer at i det minste en del av poesien kan dateres tilbake til Aneirins tid, og dens tilskrivelse er derfor ekte. Verket ville ha blitt bevart via muntlig overføring inntil det skrevet ned for første gang, kanskje en gang på 800-tallet.

Aneirins best kjente verk er Y Gododdin, en rekke klagesanger for krigerne fra det nordlige brytonske kongedømmet Gododdin som en gang rundt år 600 stupte i slaget ved Catraeth (antagelig dagens Catterick i North Yorkshire) mot anglere fra kongedømmet Deira og Bernicia. Poesien har mange språklige vanskeligheter og er av den grunn vanskelig å tolke. Et av versene inneholder det muligens er en av de første referansene til kong Arthur av britene, og da som et mønster på tapperhet som en fallen kriger ble sammenlignet med; skjønt denne identifikasjonen er derimot usikker. Diktet forteller også at Aneirin selv var tilstede ved slaget og ble tatt til fange, var den ene av fire (eller muligens kun to) av britonerne som overlevde. Han forble fange inntil hans løsepenger ble betalt av Ceneu ap Llywarch Hen fra kongedømmet Rheged.

Nedtegnelser av Aneirin som en av sønnene til Caw, en høvding fra Strathclyde, er av sen datering og ikke riktig. Aneirins mor, Dwywei, er derimot nevnt i Y Gododdin. Hun kan være den samme kvinne som i henhold til gammelwalisiske slektstavler ble gift med kong Dunod, som er antatt å ha styrt i West Riding of Yorkshire. Aneirin var også en slektning av en annen brytonsk poet, Cian Gwenith Gwawd.

På slutten av 1700-tallet ble det gjort forsøk på å identifisere Aneirin med forfatteren Gildas fra tidlig på 500-tallet, basert på feilaktig form av navnet. Thomas Stephens antok senere at Aneirin kunne ha vært en sønn av Gildas. Begge disse tankene har siden blitt forlatt av forskerne.

De walisiske triadene beskrev Aneirin som «bardenes prinse» og «av flytende vers». Nennius priste ham blant de tidligste walisiske poetene eller Cynfeirdd, en samtidig av poetene Talhaearn, Taliesin, Bluchbardd og Cian. Referanser til Aneirin er funnet i verket til Poetene av prinsene, men hans berømmelse falmet i senmiddelalderen inntil walisisk identitet ble gjenopptatt av oldtidsforskere på Tudortiden. I dag er hans omdømme som poet forblitt høy, skjønt den nøyaktige identiteten til forfatteren er fortsatt omdiskutert.

• Bartrum, Peter C. (1966): Early Welsh Genealogical Tracts. Cardiff: University of Wales Press.
• Bromwich, Rachel (1978): Trioedd Ynys Prydein: The Welsh Triads. Cardiff: University of Wales Press.
• Bromwich, Rachel & Brinley Jones, R. (red.) (1978): Astudiaethau ar yr Hengerdd. Cardiff: University of Wales Press.
• Jackson, Kenneth H. (1969): The Gododdin: The Oldest Scottish poem. Edinburgh: University Press.
• Jarman, A. O. H. (1988): Aneirin: Y Gododdin, Britain's Oldest Heroic Poem. Llandysul: Gomer.
• Morris, John (1973): The Age of Arthur. London: Weidenfeld & Nicolson.
• Pughe, William O. (1803): Cambrian Biography. London: E. Williams.
• Stephens, Thomas (1888): The Gododin of Aneurin Gwawdrydd. London: The Cymmrodorion Society.
• Williams, Ifor (1938): Canu Aneirin. Cardiff: University of Wales Press.

•   Wikiquote: Aneirin – sitater
• (en) Verker av Aneirin i Prosjekt Gutenberg
• Celtic literature Collective: The Book of Aneurin, tekster og oversettelser til engelsk
• Gathering the Jewels: Llyfr Aneirin, inkluderer fargebilder av hele manuskriptet