Pressefrihet er pressens rett til uten forhåndskontroll å bringe opplysninger og fremsette kritikk, for eksempel av offentlige myndigheter.
Pressefrihet er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater, mens pressen i autoritære stater gjerne blir brukt som et redskap for makthaverne til å påvirke borgerne i ønsket retning. Pressefriheten er kanskje den viktigste siden av trykkefriheten, og et sentralt element i ytringsfriheten.
Pressefrihet i Norge er fastslått i Grunnloven § 100. Pressefriheten kan bare begrenses hvis de strenge vilkårene Grunnloven § 100 oppstiller for begrensninger, er oppfylt. Gjennom lovgivning er pressefriheten begrenset av straffebestemmelser blant annet om hatefulle eller diskriminerende ytringer (straffeloven § 185), krenkelse av privatlivets fred (straffeloven § 267) eller avsløring av statshemmeligheter (straffeloven § 123).
Derimot kan en avis (eller et annet massemedium) ikke straffes om den offentliggjør opplysninger som den har fått ved at en offentlig tjenestemann har krenket sin taushetsplikt. Ansvaret påhviler her bare tjenestemannen selv (straffeloven § 209).
Ifølge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, som gir et bilde av forholdene for presse- og ytringsfrihet i 180 land, har Norge hvert år siden 2017 vært det landet i verden som gir best beskyttelse av pressefriheten.
Kommentarer (2)
skrev Cecilie Endresen
svarte Svein Askheim
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.