I Norge ble paripolitikken særlig langvarig (1920–1928) og særlig omstridt, både i samtiden og ettertiden. En rekke dramatiske begivenheter har blitt sett i sammenheng med paripolitikken, slik som den norske bankkrisen, gjeldskrisen i jordbruket, Arbeiderpartiets og Bondepartiets kraftige fremgang og Hornsrud-regjeringens korte liv i 1928.
Politikken nøt innledningsvis bred oppslutning, men ble etter hvert, særlig fra 1925, kraftig kritisert av enkelte økonomer og representanter for Bondepartiet og Arbeiderpartiet. Fra 1930-årene og utover ble politikken, særlig av mange økonomer, oppfattet som en ødeleggende politikk basert på gale forutsetninger.
Paripolitikken ble i Norge nært forbundet med direksjonsformann (sentralbanksjef) Nicolai Rygg i Norges Bank. Rygg markerte seg tidlig som en sterk tilhenger av målet om pari kurs og sto som sentralbanksjef i spissen for den tekniske gjennomføringen. Selv om misnøyen med politikken økte, lyktes det aldri å samle noe politisk flertall for en alternativ politikk.
Rygg og flere andre argumenterte for politikken med at gjenreisning av kroneverdien var nødvendig for nasjonens internasjonale anseelse og kredittverdighet og for folkets moral. Denne formen for argumentasjon ble kraftig kritisert av senere økonomer.
Paripolitikken og dens årsaker og konsekvenser er ett av de mest debatterte spørsmål i norsk økonomisk historie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.