Senegal

Mesteparten av Senegal består av småkuperte lavlandsområder gjennomskåret av en rekke elver. Bare områdene ved Kapp Vert-odden, som består av vulkanske bergarter og er det afrikanske kontinentets vestligste punkt, samt østlige og sørøstlige deler av landet når over 100 meter over havet; høyeste punkt er et navnløst sted sørvest for Kedougou, 581 meter over havet.

Atlanterhavskysten er sandig og har brenninger. Elvene Senegal (grenseelv i nord), Saloum og Casamance har skåret ut brede daler og danner innbuktninger i en relativt jevn kystlinje.

Det er tropisk regnklima i sør og steppeklima i nord og nordøst. Temperaturene er lavere ved kysten enn i innlandet. I sør er det regntid fra mai/juni til oktober og en årsnedbør på cirka 1500 millimeter. I nord er det regntid fra juli til oktober og årsnedbør under 400 millimeter. Gjennomsnittlig sommertemperatur ved kysten er litt under 30 °C og gjennomsnittlig vintertemperatur under 20 °C. I innlandet er de tilsvarende temperaturene cirka 24 °C og 33 °C. Varmeperioden i innlandet er i begynnelsen av regntiden og ved kysten i slutten av regntiden.

Det er tørr savanne og steppe i nord og nordøst, og ørken i grenseområdet mot Mali. I sør er det fuktig savanne. Omkring en fjerdedel av landet er skogdekt; blant annet er det skog langs elvene. Lengst sørvest er det tropisk regnskog, og ved kysten her er det mangrovesumper.

Senegal har flere apearter, og i øst finnes elefanter, antiloper, hyener, leoparder og vortesvin. I elvene lever skilpadder, krokodiller og flodhester, og det er mange arter av øgler og slanger. Mange av de store pattedyrene er truet av overbefolkning og jakt. Det er 664 fuglearter, blant annet bietere, solfugler, frankoliner, perlehøns og vevere; blodnebbvevere kan føre til store skader på avlinger.

• Les mer om Senegals geografi og plante- og dyreliv i Senegal.

Senegals befolkning består av flere etniske grupper. Den største er wolof vest i landet (cirka 39 prosent); deretter følger fula (27 prosent), serer (15 prosent), mandinka (4 prosent), jola (4 prosent) og soninke (2 prosent) (2010–2011).

De fleste senegalesere bor ved kysten nord for Gambia. 44 prosent av befolkningen bor i byer (2015). 42 prosent er under 14 år (2016). Fødselsraten er høy, på rundt 4,5 barn per kvinne. Forventet levealder ved fødsel er 63,8 år for kvinner og 59,7 år for menn (2016).

Det offisielle språket er fransk, men det snakkes omkring 30 ulike språk; det største er wolof, som er offisielt anerkjent som ett av flere nasjonalspråk og ’lingua franca’. Andre nasjonalspråk er blant annet diola (dyola), fula (fulani), serer, mandinka og soninke.

Muslimer (de fleste er sunnimuslimer som følger en sufistisk trosretning) utgjør 95,4 prosent av befolkningen, kristne (flest katolske) teller 4,2 prosent og 0,4 prosent har tradisjonelle lokale religioner (2010–2011). Animistiske tradisjoner er likevel svært tilstedeværende i hvordan islam og kristendom blir praktisert. De fleste muslimer i Senegal er medlemmer av én av fire muslimske brorskap, som har spilt en viktig historisk og politisk rolle i landet. De to største er Tidjanene og Mouridene. Selv om religion har stor innflytelse på den jevne senegaleser, er staten sekulær, og Senegals første president, Léopold Sédar Senghor (1906–2001), var praktiserende katolikk.

46,7 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2011).

• Les mer om Senegals befolkning.

Senegal er en presidentstyrt republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Statsministeren og den øvrige regjeringen utnevnes av presidenten. Nasjonalforsamlingen, Assemblée Nationale, har ett kammer med 165 medlemmer som velges for fem år. 90 parlamentsmedlemmer velges i majoritetsvalg i 35 valgkretser, 15 velges av diasporaen, og de resterende 60 velges proporsjonalt på en nasjonal liste. Senegal har et flerpartisystem med i overkant av 300 partier. Landet er inndelt i 14 regioner.

Senegal er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, Verdens handelsorganisasjon, Den afrikanske union (AU), ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap) og Cotonou-avtalen.

Forsvaret består av hær, marine og luftforsvar. Vernepliktsalder for begge kjønn er 18 år. Førstegangstjenesten er på 24 måneder.

• Les mer om Senegals politiske system og Senegals forsvar.

Arkeologiske funn viser bosetning i Senegal for minst 15 000 år siden. Wolof- og serer-folk innvandret fra nordøst omkring 500 evt. Islamisering ble påbegynt av almoravidene på 1000-tallet. I middelalderen var området del av flere store vestafrikanske riker, som Ghanariket (700–1000-tallet) og Maliriket (1300-tallet).

I 1444 opprettet portugiserne flere handelsplasser langs kysten. På 1500-tallet etablerte nederlendere seg på Gorée-øya, og franskmenn etablerte seg på øya Saint-Louis ved munningen av Senegalelva i 1659. Øyene ble hovedsentra for handelen med slaver, gummi arabicum og elfenben.

Området var ettertraktet av briter, franskmenn og nederlendere. I 1814–1817 sikret Frankrike seg en rekke avtaler, og en ekspansjon mot indre områder begynte. Motstand mot koloniseringen ble i begynnelsen anført av muslimske ledere, noe som bidro til å spre islam til resten av territoriet. I 1854 ble kolonien Senegal proklamert, mens Senegals territorium ble utvidet til de nåværende grensene i 1890. Landet ble innlemmet i Fransk Vest-Afrika i 1895, men fikk egen administrasjon i 1904. Etter hvert ble de muslimske brorskapene viktige støttespillere for kolonimakten, og hjalp dem blant annet å utvinne det som senere skulle bli en av Senegals største eksportvarer, peanøtter.

Senegal fikk oversjøisk status innenfor Den franske union i 1946 og oppnådde indre selvstyre i 1958. Landet gikk inn i Mali-føderasjonen året etter, men brøt ut og dannet en selvstendig stat med Léopold Sédar Senghor som president i august 1960. Et mislykket kuppforsøk av regjeringssjef Mamadou Dia i 1962 førte til en ny grunnlov med en betydelig sterkere presidentmakt. Utover 1960-tallet utviklet styret seg i en autoritær retning, og en ettpartistat ble de facto opprettet i 1967. Senghor pleiet et nært forhold til Frankrike, og Senegal ble den økonomisk ledende staten i det tidligere franske Vest-Afrika.

Etter flere reformer på midten og slutten av 1970-tallet ble flere politiske partier tillatt. Senghor gikk av i 1980 og ble etterfulgt av tidligere statsminister Abdou Diouf, som fortsatte demokratiseringen. I 1981 rykket senegalesiske styrker inn i Gambia etter anmodning om hjelp fra landets president. Konføderasjonen Senegambia mellom de to landene ble opprettet i 1982, men oppløst i 1989. I 1988 førte valgfusk til store demonstrasjoner med påfølgende vold og unntakstilstand.

Et separatistisk opprør i regionen Casamance ble slått ned i 1992, men konflikten har fortsatt til tross for jevnlige våpenhviler. Abdoulaye Wade ble valgt til president i 2000 og gjenvalgt i 2007. Wade endret grunnloven flere ganger for å øke den utøvende makt og svekke opposisjonen. I mars 2012, etter massiv mobilisering fra sivilsamfunnet, tapte Wade valget for Macky Sall. I en folkeavstemning i 2016 ble presidentens regjeringsperiode redusert fra sju til fem år med mulighet for gjenvalg én gang.

I januar 2017 ledet Senegal ECOWAS-styrken som gikk inn i Gambia for å sikre at Gambias tidligere diktator, Yahya Jammeh, ga fra seg makten etter å ha tapt presidentvalget i desember 2016. Ved parlamentsvalget i juli 2017 styrket Macky Sall sin posisjon da koalisjonen hans fikk 125 av 165 parlamentsmedlemmer.

I forkant av presidentvalget i 2019 autoriserte konstitusjonsrådet kandidaturet til fem presidentkandidater, blant annet nåværende president Macky Sall. Viktige opposisjonspolitikere som Khalifa Sall og Karim Wade fikk ikke sine kandidaturer godkjent, noe som ble sterkt kritisert i både lokale og vestlige medier. Macky Sall vant presidentvalget, med rundt 58 prosent av stemmene i første valgomgang. Opposisjonen mente resultatet ikke burde godkjennes grunnet valgfusk, men valgte å ikke klage inn resultatet til konstitusjonsrådet. Eksterne observatører anerkjente derimot valget som både fritt og godt gjennomført.

• Les mer om Senegals historie.

Rundt 70 prosent av arbeidsstyrken er sysselsatt i jordbruket (2013). Det dyrkes blant annet peanøtter, mais, hirse, ris, durra, maniok, søtpotet, sukkerrør, tomat, grønnsaker og bomull. Husdyr er blant annet kveg, svin, sau, geit og høns.

Viktige mineraler er fosfat og kalsium, samt noe jernmalm, titan og kalkstein. Senegal ligger ved Vest-Afrikas beste område for havfiske, og fiske, særlig på tunfisk, er en viktig næringsvei. Utenfor kysten er det påvist forekomster av olje og gass.

Industri og tjenestenæringene sysselsetter i økende grad, og industrien, hovedsakelig i og omkring Dakar, er blant de best utviklede i Vest-Afrika. Næringsmiddelindustrien er viktigst, hovedsakelig med foredling av fisk og peanøttolje. Det er også blant annet tekstil- og sementindustri samt mekanisk og kjemisk industri. Det er et oljeraffineri ved Dakar. En stor andel senegalesere jobber i den uformelle økonomien, som i 2015 utgjorde 41,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Macky Sall satte i 2014 i gang et ambisiøst utviklingsprosjekt kalt «Plan Sénégal Émergent», som tar sikte på å gjøre Senegal til et medium inntektsland innen 2035. Hans plan involverer styringsreformer, så vel som store investeringer innen utdanning, helse, infrastruktur og energi.

Turismen i Senegal er betydelig, og de fleste turistene kommer fra Frankrike. Landets badestrender, øya Gorée og nasjonalparkene er de viktigste attraksjonene.

Arbeidsledigheten er høy, men det er vanskelig å gi et presist tall på dette. Tall fra 2017 viser at den ligger mellom 12,5 og 22,7 prosent. Den økonomiske veksten var 6,6 prosent i 2016.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Senegal og mynt, mål og vekt i Senegal.

Utdanningssystemet i Senegal følger et 6-4-3 løp bestående av seks år barneskole, fire år ungdomsskole og tre år videregående opplæring. I prinsippet er det ti års obligatorisk og gratis skolegang fra barna er sju år. Senegal har åtte offentlige og flere private universiteter, samt en rekke høyskoler og høyere yrkesfaglige institusjoner. Eldst og størst blant universitetene er Université Cheikh Anta Diop de Dakar (UCAD), grunnlagt i 1957. 42 prosent av befolkningen over 15 år er analfabeter (2022). Langt flere kvinner enn menn er analfabeter.

Lenge var det bare én dagsavis i Senegal, statsstyrte Le Soleil. Etter en liberaliseringsprosess på 1980-tallet ble en rekke nasjonale aviser dannet. Det statseide Radiodiffusion Télévision Sénégalaise (RTS) driver fjernsynsstasjoner og det er noen få private TV-kanaler. RTS driver et nasjonalt radionett, og det er mange private radiostasjoner. I 2015 hadde 22 prosent av befolkningen tilgang til Internett.

De første betydelige franskspråklige forfattere var Masyal Diop (1886–1932), Bakary Diallo (1892–1978) og Ousmane Socé Diop (1911–1973). Innen négritude-bevegelsen var «nasjonens far», president og lyriker Léopold Sédar Senghor (1906–2001), sentral.

Andre betydelige forfattere er blant andre lyrikeren David Diop (1927–1960) og romanforfatterne Djibril Tamsir Niane (1932–) og M’Baye Gana Kébé (1936–2013). I nyere tid har spesielt Mohamed Mbougar Sarr (1990–) fått mye oppmerksomhet for sine dagsaktuelle romaner. Blant flere kvinnelige forfattere kan nevnes romanforfatterne Marie N’Diaye (1967–) og Mariètou Mbaye Biléoma (1947–) som skriver under pseudonymet Ken Bugul (som betyr «den som ingen vil ha» på wolof), lyrikerne Annette Mbaye d’Erneville (1926–) og Kiné Kirama Fall (1932–). Kjente dramatikere er Amadou Cissé Dia (1915–2002) og Abdou Anta Ka (1931–).

Profesjonelle ’griots’ (sangere og historiefortellere) fører folkemusikktradisjonen videre ved å resitere historiske kvad og dikt i ensembler med trommer, rasler, fløyter og lutt. Annen folkemusikk er blant annet barnesanger, kjærlighetssanger og magisk-rituell sang. Vanlige instrumenter er harpelutten ’kora’ og xylofonen ’balafon’ samt fløyter og trommer. En tradisjonsbærer med internasjonale opptredener var trommeslageren Doudou Ndiaye Rose (1930–2015). Popartisten Youssou N’Dour (1959–) regnes som en av Afrikas mest berømte sangere og er spesielt kjent for populærmusikksjangeren ’mbalax’. Senegal er også kjent for hiphop. Noen anerkjente rappere og grupper er blant andre Positive Black Soul, Daara J og Fou Malade. Rappere i Senegal er kjent for å være svært politisk engasjerte, og var utslagsgivende ved valgene både i 2000 og 2012.

Dansetradisjoner omfatter både rituelle og sosiale danser, og er påvirket av islamsk og europeisk kultur. Dansene er både solistdanser og kollektive ringdanser, og masker brukes i mange danser. Etniske dansedramaer fremføres av det nasjonale dansekompaniet Les Ballets Africains, i utlandet også kjent som Senegal-balletten.

Forfatteren Ousmane Sembène (1923–2007) ble den første anerkjente svarte afrikanske filmprodusenten. I Dakar arrangeres filmfestivalen Recidak og kunstfestivalen Dak’Art.

• Les mer om skole og utdanning i Senegal, medier i Senegal, Senegals litteratur, musikk i Senegal og dans i Senegal.

Senegals ambassade i Storbritannia (London) er sideakkreditert til Norge. Senegal har konsulat i Oslo. Norges ambassade i Accra (Ghana) er sideakkreditert til Senegal. Norge er representert med et honorært konsulat i Dakar.

• FN-sambandet om Senegal
• Utenriksdepartementets landsider om Senegal
• BBCs landside om Senegal
• The World Factbook om Senegal