Kapasitans
En kondensator har to ledende plater med isolasjon mellom. Når kondensatoren er oppladet, er det positiv ladning på den ene plata og negativ på den andre.
Kapasitans
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kapasitans er evnen et elektrisk ledende legeme eller et system av ledere har til å oppta elektrisk ladning.

Faktaboks

Uttale
kapasitˈans
Etymologi
til kapasitet
Også kjent som

tidligere kalt elektrisk kapasitet

Definisjon

Begrepet kapasitans brukes mest i forbindelse med elektriske kondensatorer. Kondensatorer består av to ledere, ofte formet som plater atskilt av et tynt, isolerende mellomlegg. Kapasitansen er da definert som ladningen Q på den positive platen delt på spenningen U mellom platene: \[ C = \frac{Q}{U} \] Kapasitansen C av to parallelle plater med areal S og avstand d er gitt ved C = εS/d, hvor ε er permittiviteten for stoffet mellom platene.

Enhet

SI-enhet for kapasitans er farad, symbol F, oppkalt etter Michael Faraday (1791–1867). 1 F = 1 coulomb/volt. Enheten er stor i forhold til praktiske verdier for kondensatorer, og kapasitans blir derfor gjerne angitt i pikofarad (1 pF = 10−12 F), i nanofarad (1 nF = 10−9 F) eller mikrofarad (1 μF = 10−6 F).

Kretsligning

Sammenhengen mellom strøm mot den ene platen og spenningen over en kondensator er gitt av \[ I = C\frac{dU}{dt} \] Det vil si at strømmen er proporsjonal med den tidsderiverte av spenningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.