Havnivået er høyden der havets overflate finnes. Havnivået varierer både over tid og fra sted til sted.
havnivå
Forandring over tid
Stigningen i havnivået fra 1993 til november 2018 basert på målinger med altimeter. Havnivået begynte å stige tidlig på 1900-tallet. Stigningen har økt i takt med den globale oppvarmingen.
Havnivået på et bestemt sted vil stadig variere på grunn av tidevann og havbølger og av andre grunner. Selv om man ser bort fra tidevannet og bølgene, vil man likevel stå igjen med variasjoner både over kort og lang tid.
Variasjoner over kort tid vil vesentlig skyldes virkningen av varierende lufttrykk og av vindens oppstuvning av vann mot en kyst (se stormflo).
Variasjon over lengre tid kan skyldes en årlig variasjon i lufttrykket og en årlig variasjon i vannets densitet (tetthet) på grunn av oppvarming om sommeren og avkjøling om vinteren. Summen av disse effektene kan enkelte steder utgjøre en forskjell i middelvannstand mellom vinter og sommer på over 30 centimeter.
Man har også påvist at havnivået gjennomgår store endringer over meget lang tid. Dette kan skyldes at vannet bindes i isbreer under istider og smelter igjen utenom istidene, eller det kan henge sammen med forandringer i jordskorpens nivå, eller begge deler kombinert.
Global oppvarming ventes å føre til noe stigende havnivå gjennom avsmelting av innlandsis og breer.
Forskjeller fra sted til sted
Havnivåets topografi målt med altimeter fra satellitt. Kartet er basert på målinger over 10 døgn i oktober 1992, og topografien avspeiler de storstilte strømsystemene i verdenshavet. På nordhalvkulen sirkulerer vannmassene med klokka rundt toppene (røde og hvite områder). Sør for ekvator er det motsatt. Høydevariasjonen er godt over 2 meter.
Man vil også i verdenshavene finne betydelige forskjeller mellom middelvannstandene fra sted til sted. Innen et enkelt hav vil denne forskjellen henge sammen med strømsystemene. Havstrømmene søker å utligne forskjellene i vannstand, men på grunn av jordrotasjonen dreies de av til høyre på den nordlige halvkulen (se Corioliskraften). Når det er balanse mellom denne kraften og kraften som presser vannet i retningen mot lavere vannstand, vil strømmen gå langsetter vannstandskråningen, med lavere vannstand til venstre, og vannstandsforskjellene vil ikke bli utlignet. Denne likevektstilstanden kalles geostrofisk balanse. På den sørlige halvkulen dreies strømmene mot venstre, og i geostrofisk balanse strømmer vannet med lavere vannstand til høyre for strømretningen. Denne effekten av jordrotasjonen er null ved ekvator og maksimal ved polene.
I Atlanterhavet er det av denne årsak en forskjell mellom den sørlige del (nær Antarktis) og enkelte områder i nord (nær Golfstrømmen) på nesten to meter.
Det er også blitt påvist at Stillehavet i middel (gjennomsnitt) står cirka en halv meter høyere enn Atlanterhavet – dette skyldes at vannet i Stillehavet stort sett er lettere enn i Atlanterhavet.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Tidevann
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.