Bjørnsons bondefortellinger ble skrevet og utgitt over en lengre periode og i ulike format, noen korte og noen lange. Flere av de lengre utkom først som føljetong før de ble utgitt som bøker, mens mange av de korte inngikk i Bjørnsons Smaastykker (1860).
Da Bjørnson første gang utga bondefortellingene samlet i 1872, talte de 16, inkludert den nynorske oversettelsen av Et farlig frieri. Siden har de utkommet i en rekke utgaver og opptrykk. Enkelte fortellinger har likevel vært mer lest og utbredt enn andre. Av de lengre gjelder dette fortrinnsvis Synnøve Solbakken (1857), Arne (1859) og En glad gutt (1860), mens Et farlig Frieri (1856), Thrond (1857), Faderen (1859) og Ørneredet (1859) er mest kjent av de korte. Disse bondefortellingene har lenge vært pensumklassikere i både Norge, Sverige og Danmark. Størst status har de likevel hatt i Norge.
Bjørnsons bondefortellinger er lagt til utpreget norske bondemiljø, hvor bøndene figurerer som etterkommere av fortidens stolte sagabønder. Forbindelsen til sagaen i Bjørnsons bondefortellinger viser seg også stilistisk med den tilbaketrukne fortelleren og den sceniske fortellerteknikken. I tillegg låner fortellingene trekk fra folkediktningen – dels gjennom innlagte rim, regler og sanger, men også i imitasjonen av den muntlige fortellertradisjonen. Språkforskere har for eksempel dokumentert hvordan språket i Bjørnsons bondefortellinger var forankret i samtidens levende norske talemål, mens litteraturforskere har påvist hvordan fortellingene oppfyller de episke grunnprinsippene i den folkelige fortellerkunsten. Men om betegnelsen «fortelling» i utgangspunktet spiller på en muntlig tradisjon, er sjangeren likevel utpreget skriftlig, spesielt gjennom dannelsesromanens ytre utforming. Som i dannelsesromanen handler Bjørnsons bondefortellinger også oftest om unge menneskers overgang fra barn og ungdom til voksenlivet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.