En tid overveide Ibsen å ta italiensk statsborgerskap, men med Johan Sverdrups hjelp fikk han i 1884 et attachéstipend, og i januar 1885 begynte han i det norsk-svenske utenriksdepartementet i Stockholm. Så fulgte to år i Washington, D.C. og ett år i Wien. Hans opphold i Amerika og særlig den amerikanske likhetsfilosofien ble avgjørende for hans utvikling, det samme ble konfliktene i den norsk-svenske legasjonen. Han reiste til Amerika som europeer og kom tilbake som nordmann. Etter ett år i Wien fikk han beskjed om at stipendet ikke ville bli fornyet, og til farens skuffelse forlot han i 1890 diplomatiet.
I en serie artikler i Dagbladet forklarte Ibsen hvorfor han tok den avgjørelsen. I Sverige ble artiklene lest som kritikk av det felles diplomatiet. Etter hvert ble Ibsen talsmann for et nytt forhold i unionen mellom Norge og Sverige. I 1891 skrev han Unionen, hvor han argumenterte for Norges rett til å opprette sitt eget utenriksstyre. I Norge ble hans synspunkter lest og respektert.
I 1895 skrev Ibsen at universitetet burde opprette et professorat i sosiologi. I løpet av vinteren 1896–1897 gav han 16 forelesninger for et engasjert publikum, men ansettelseskommisjonen konkluderte med at «dr. Ibsen ikke har været istand til, gjennem de afholdte forelæsninger, at lægge saadane egenskaber som videnskabsmand for dagen, at Kommissionen for tiden med tryghed kunde betro ham en lærerpost i sociologi ved universitetet».
For å komme over sin skuffelse startet Ibsen et samfunnskritisk tidsskrift, Ringeren, hvor han tok opp igjen debatten om unionen, det eneste området hvor han følte seg akseptert i Norge. Som medarbeidere knyttet han blant annet til seg Bjørnstjerne Bjørnson, J. E. Sars og Arne Garborg. Med redaktørens artikkel Nationalt kongedømme hadde debatten tatt en ny retning. Ibsen foreslo at unionen skulle oppløses, og at Norge, ved å velge en fra det svenske kongehuset Bernadotte som konge, kunne unngå å fornærme Sverige. Mange tidligere republikanere, som Bjørnson, støttet hans forslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.