Robert Cornelius var en amerikansk fotograf, kjent for å ha tatt historiens første selfie i 1839. Cornelius var opprinnelig lampeprodusent, og blant de første i USA som begynte med fotografering. Hans arbeid inspirerte mange andre til å starte med fotografering. Han ble etter hvert utkonkurrert, og vendte derfor tilbake til lampefabrikken.
Robert Cornelius
Faktaboks
Robert Cornelius
- Født
- 1. mars 1809, Philadelphia, Pennsylvania, USA
- Død
- 10. august 1893, Philadelphia, Pennsylvania, USA
- Virke
- fotograf, lampeprodusent
Robert Cornelius' selvportrett fra oktober 1839 er regnet for å være historiens første selfie.
Bakgrunn
Robert Cornelius var sønn av den hollandske innvandreren Christian Cornelius som arbeidet som sølvsmed før han begynte å produsere lamper. Robert var spesielt opptatt av kjemi og begynte i farens firma der han spesialiserte seg på forsølving og metallpolering.
Han ble kjent for kvaliteten på arbeidet sitt, og ble kontaktet av den amerikanske oppfinneren, urmakeren og maskinisten Joseph Saxton (1799–1873), som blant annet fant opp pyrometeret, et instrument for å måle høye temperaturer. Han ville ha Cornelius til å lage en forbedret sølvplate til daguerreotypi, og dette utløste Cornelius' interesse for fotografi. Interessen tok snart overhånd, han sluttet ved lampefabrikken og etablerte et fotostudio i Philadelphia som ble et av de største i USA. Fotostudioet ble populært hos den velstående delen av befolkningen i Philadelphia, og en del av hans portretter eksisterer fremdeles.
Etter hvert som populariteten til fotografi vokste og det dukket opp fotografer og studioer over hele USA, ble konkurransen så stor at han gikk tilbake til lampefabrikken.
Cornelius var gift med Harriet Comly (1815–1884) og de fikk åtte barn.
Den første selfien
Det er ikke mange arbeider som gjenstår etter Cornelius, men i slutten av oktober 1839 tok han det som angivelig skal være historiens første selfie, og det første fotografi av et menneske.
Han brukte daguerreotypi til oppgaven. Kameraet var et ytterst provisorisk camera obscura med deler fra en teaterkikkert som objektiv. Eksponeringstiden var et sted mellom 10 og 15 minutter, og fordi verken selvutløser eller snorutløser ennå var oppfunnet, måtte han klare dette på en annen måte. Han sto bak kameraet, komponerte og fokuserte, og da alt var klart, løp han til stolen foran kameraet og satte seg. Der satt han urørlig mens han forsøkte å se rett inn i kameralinsen gjennom hele eksponeringstiden på 10–15 minutter, før han reiste seg opp, løp tilbake til kameraet og stoppet eksponeringen. Fordi daguerreotypi trengte så lang eksponeringstid, ble bare perioden han satt stille synlig på bildet, ikke hans bevegelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.