Qin og Han-dynastiene

Qin og Han-dynastiene i Kinas historie varte fra 221 fvt. til 220 evt.

Under dynastiet Qin (221–206 fvt.) ble den politiske organisasjon radikalt endret. Kinas (Qins) keiser (Shihuangdi) gikk frem med hard hånd. Styret ble sterkt sentralisert, riksenheten ble styrket ved storstilte vei- og forsvarsanlegg mot «barbarene» i nord (begynnelsen til den kinesiske mur). Folkeforflytninger og kolonisering skulle sikre grensene og utvide områdene for kinesisk fremtrenging.

Langs karavaneveiene gjennom Sentral-Asia ble dynastiets ry spredt til Vesten, hvor indernes Shina, grekernes Sinai, gav opprinnelsen til navnet Kina. Det føydale system ble avskaffet, og riket delt i 40 provinser under keiserlig utnevnte embetsmenn, som ble holdt under skarp kontroll og stadig forflyttet. Motstand fra konservative lærde, som mente det eldre Zhou-dynastiets føydalstat var idealstaten, ble slått kraftig ned på.

Under det følgende dynastiet, Han (206 fvt.–220 evt.), ble Qins reformer fortsatt og konsolidert. Under det første Han-dynastiet (det vestre, 206 fvt.–9 evt.) var hovedstaden Chang'an (nå Xi'an). Det østre (24–220 evt.) hadde Luoyang som hovedstad. Grunnen ble lagt for et nytt embetsverk; den første begynnelsen til det keiserlige eksamensvesen, på grunnlag av studier i de konfucianske klassiske bøker, ble gjort.

Gjennom en rekke fremragende herskere ble riket styrket utad og innad, og for første gang (særlig under Wu-ti, 140–87 fvt.) ble det lagt opp en virkelig utenrikspolitikk. Ved hærtog og diplomati ble Sør-Kina og Tonking (111 fvt.) og Korea (108 fvt.) lagt inn under det kinesiske velde; en rekke seire over ziong-nu (tyrkiske stammer) åpnet veien via Sentral-Asia frem til nåværende Vest-Turkestan (102 fvt.), innfallsporten til Iran. Karavanerutene mellom Kina og Vest-Asia var dermed for en tid på kinesiske hender, og handelsforbindelsen mellom øst og vest fikk et sterkt oppsving.

Formidlet av parterriket gikk det en strøm av varer mellom den romerske Orient og Kina; fra Romerriket ble det eksportert gull, sølv, tinn, perler, glass, rav og så videre i bytte mot silke. Forbindelsen vestover fikk store virkninger, ikke bare materielt (vindruer, jade, lutt, sitar), men også for åndslivet. Oppdagelsen av store og velstående riker i vest gav kineserne et nytt verdensbilde; på lengre sikt ble kontakten med buddhismen av enorm betydning.

Likevel var åndslivet i Han-epoken ennå hovedsakelig av nasjonal karakter. Et konfuciansk akademi ble opprettet 125 fvt. Innenriks ble handel og samferdsel fremmet ved kanalanlegg; en felles lovgivning og avskaffelse av de gamle føydalgrenser virket i samme retning. Men den kostbare krigføring og utenrikspolitikk anstrengte finansene; omsetning og transport ble tungt beskattet, salt, jern og andre varer ble belagt med monopol; evnukkstyre og palassintriger førte til dynastiets fall 220 evt.