Peder Severin Krøyer

Peder Severin Krøyer var en dansk maler som tilhørte kretsen av Skagenmalere.

Krøyer var Henrik Nikolay Krøyers adoptivsønn. Han viste tidlig en usedvanlig malerisk begavelse. Han var elev ved akademiet i København i 1864–1870 og deretter hos Léon Bonnat i Paris i 1877–1879.

Mens hans tidlige portretter og komposisjoner, blant annet en del inntrengende studerte fiskeribilder fra Hornbæk, er preget av Eckersberg-skolens håndfaste naturalisme, utløser møtet med fransk kunst hans fine sans for valører, for lys og atmosfære, likesom hans opplevelse av Diego Velázquez i Madrid i 1878. I Bretagne maler han i 1879 det kraftige Sardineri i Concarneau. Fra et Italia-opphold i 1879–1881 stammer hovedverker som Italienske markarbeidere og fremfor alt det djervt realistiske Italienske hattemagere (Hirschsprungske Samling), malt i Sora i 1880, et bilde som vakte stor oppsikt og føltes som den nye retningens program i Danmark.

Fra 1882 hentet han gjerne sine motiver på Skagen, påvirket ikke minst av Christian Krohg i bilder som Fiskere på Skagens strand og det blendende impresjonistiske virtuosstykke Kunstnerfrokost (begge 1883), eller det store, solfylte Badende gutter (1892). I senere bilder med lyse kvinneskikkelser i blekt skumringslys på stranden kommer det lyrisk-romantiske ved ham til uttrykk. Malerisk fastere er hans store gruppekomposisjoner, for eksempel Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriets Musik i atelieret (1886) med det kompliserte belysningsproblemet, eller det store Et møde i Videnskabernes Selskab (1897), der han suverent tumler med mange figurer.

Av hans tallrike portretter kan nevnes de av Sophus Schandorph (1895) og Holger Drachmann. Han har også portrettert Edvard og Nina Grieg (1898), Bjørnstjerne Bjørnson (1901), Jonas Lie (1902) og Alexander Kielland (byste fra 1883). Han underviste i 1882–1904 i Kunstnernes studieskole. Krøyer og hans omgangskrets på Skagen er utgangspunktet for Kjell Gredes film Hipp Hipp Hurra! (1987).