Olavsarven

Ved pilegrimsreisens mål - Nidarosdomen, som er et av Olavsarvens fremste symboler (2013).
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Olavsarven, eller arven etter Hellig Olav, er et uttrykk for den virkning Olav Haraldssons fall på Stiklestad i 1030 fikk – ikke først og fremst gjennom hans død, men mest på grunn av de undergjerninger som angivelig fulgte etter hans martyrdød.

Samlingen av det norske riket, kirkebygging, pilegrimstradisjoner, framveksten av Olavskunst (avbildninger, merker og symboler) og olsokfeiring kom som et resultat av det som skjedde på Stiklestad og helgenkåringen i Trondheim. Alt dette er elementer av det som benevnes som Olavsarven.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter, som ved stortingsvedtak i 1995 ble gitt et nasjonalt ansvar for formidlingen av Olavstradisjonen og Olavsarven, tolker selv begrepet Olavsarven som «på den ene siden summen av alle elementer som kan knyttes til Olav Haraldssons liv og død, og på den andre siden summen av de elementer som kan knyttes til konsekvensene av hans liv og død».

Eksempler på Olavs-kunst

De fleste framstillinger av Olav den Hellige har øksa som det sentrale kjennetegnet. Denne øksa kom inn i det norske riksvåpenet på 1200–tallet og er fortsatt det sentrale elementet i dette nasjonale symbolet. Det er gjort funn av tusenvis av mynter og pilegrimsmerker med framstillinger av Olav som helgen. På samme måte ble han framstilt i malerier på alterskap og alterfrontaler i kirker over store deler av Nord–Europa. Den kanskje mest eksotiske framstillingen er et maleri av Olav på en søyle i fødselskirken i Betlehem, tidfestet til ca. 1160.

Mange av figurene, maleriene og de øvrige framstillingene av Olav ble ødelagt som følge av reformasjonen. Ikke desto mindre er både fortellingene om dem, og kjennskapet til dem som fortsatt eksisterer, en del av Olavsarven, og dermed også en del av norsk og nord–europeisk kulturarv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fram til 1050

Bjørn Bandlien
Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge