Faktaboks

Mads Eriksen
Født
15. juli 1977, Malvik
Mads Eriksen
Mads Eriksen i Trondheim høsten 2021.
Mads Eriksen
Mads møter Barbapapa i en typisk «M»-stripe.
Mads møter Barbapapa i en typisk «M»-stripe.
Mads møter Barbapapa i en typisk «M»-stripe.
Av .
Mads Eriksens «M julealbum 2006»
Mads Eriksens «M julealbum 2006»
Av .
Debutnummeret av Mads Eriksens «M».
.

Mads Eriksen er en norsk tegneserieskaper, best kjent for stripeserien M, som ble trykket i Dagbladet og Adresseavisen, hadde eget månedshefte i 2006–2012, og er samlet i fem bøker. Han er den eneste som har vunnet Raptusfestivalens debutantpris to ganger, og i 2024 vant han Pondusprisen.

Mads Eriksen gjorde seg først bemerket med Gnom, en humorserie om en liten husnisse som stjal sokker og bilnøkler, produserte navlelo og hybelkaniner, og generelt gjorde livet surt for Ola og Kari Nordmann. Ensiderne debuterte i det første nummeret av antologien Smult (2002–2003). Her tegnet han også den mer realistiske serien «Min venn Paul», der to historier også ble trykket i Slagg nummer 1, 2002 og Rocky nummer 3, 2003. Gnom ble i 2005 samlet i et album.

Den gryteklare debutanten

I 2002 vant Eriksen debutantprisen på Raptusfestivalen for Gnom, høsten 2003 vant han Dagbladets tegneseriekonkurranse med stripeserien M, som i 2004 ga ham Raptusfestivalens debutantpris – for andre gang. Der hadde han plassert karikerte utgaver av seg selv og samboeren, «Madammen», i et dagligdags univers fylt med surrealistisk humor og avansert nerdehumor, inspirert av amerikanske stripeserier som Krazy Kat av George Herriman, Tommy og Tigern av Bill Watterson og University² av Frank Cho. Resultatet var en miks av lun hverdagshumor, crazykomikk, lekne popkulturreferanser og en stadig utfordring av stripeseriens konvensjoner

Mens Mads i tegneserien bekjempet ninjaer, stormtroopere og H.P. Lovecraft-monstre, sjonglerte virkelighetens Mads Eriksen full jobb i bokhandel med bijobber som karateinstruktør og serietegner. I 2004 fikk M fast plass i Dagbladet og ble også fast biserie i månedsheftet Pondus fra og med nummer 5, og nå ble Eriksen serieskaper på fulltid. Han brukte den ekstra tiden til å lage stadig mer forseggjorte striper, og var den eneste i den norske bransjen som tegnet seks striper i uken og fargela dem selv – på gammeldags vis, med tusj på flaske og pensel.

Eget månedshefte

I 2005 ble det utgitt tre M-album, der opplaget steg fra 7500 til 16.500 eksemplarer i løpet av året. På tampen av 2006 fulgte M etter Pondus og Nemi, og ble den tredje, moderne norske stripeserien som fikk eget månedshefte. Første nummer fulgte med på kjøpet i Schibsteds siste Pondus-nummer før Egmont overtok rettighetene, i et opplag på over 100 000 eksemplarer. Eriksen sa fra seg redaktøransvaret, men brukte mye tid på å tegne spesialhistorier og forsider, skrive artikler og plukke ut biserier, som blant annet rommet franskmannen Lewis Trondheim og serier som Too Much Coffee Man, den amerikanske avisserien Fuzzy og Kollektivet-spinoffen Blacktööth.

Den første boksamlingen, M: De første årene, blir utgitt høsten 2007, men sommeren etter var Eriksen blitt utslitt av arbeidet med de daglige stripene og månedsheftet, og han begynte å slite med å finne igjen kreativiteten og produktiviteten. Vinteren 2009 la han ned tusjen. M tok pause på ubestemt tid fra Dagbladet, mens månedsheftet begynte å trykke repriser. «Mads har vært dårlig og har ikke tegnet så mye nytt,» sto det på lederplass i bladet i mars 2009. «Man kan saktens spekulere i hva herr Eriksen fyller dagene sine med,» sto det i mai.

Den siste boken

Høsten 2009 vendte Eriksen tilbake med omslaget til M: Sønn av Frank, den tredje M-boken, og i M nummer 7/2010 kom det også noen ferske striper.

Høsten 2011 ble Marzan og Opars juveler, den femte M-boken utgitt. På tampen av 2012, etter 74 utgivelser siden starten i 2007, ble månedsheftet nedlagt. Stripeserien fortsatte som biserie i Kollektivet-bladet, men fire sider striper i Kollektivet nummer 13/2014 ble de siste tegneseriene fra Eriksens hånd på lenge.

Comeback

Høsten 2021 vendte Mads Eriksen tilbake, nærmere bestemt 14 nye M-striper i Pondus nr. 10, en pastisj på Frank Millers klassiske Batman-serie Nattens ridder gjenfødes. Comebacket var blitt hintet til i Pondus nr. 9, da Jens K. Styve i en sekvens av Dunce besøkte Malvik på jakt etter den savnede tegneserieskaperen, og Eriksen bidro selv i den serien. Eriksens nye samboer var også med, som en ny utgave av «Madammen».

«Målet er å lage to-tre striper i uka, så får vi se hvordan det går. Jeg tror jeg har funnet en måte å leve med å lage tegneserier på, uten at jeg må tegne 25 timer i døgnet», sa Eriksen i et intervju i Pondus-bladet. De nye tegneseriene ble samlet i albumet M: Skrattens ridder gjenfødes (2024), som han vant Pondusprisen for samme år.

Bibliografi

  • Gnom (Schibsted Forlagene, Humoralbum nr. 2/2005)
  • M: Første album (Schibsted Forlagene, Humoralbum nr. 4/2005)
  • M: Andre album (Schibsted Forlagene, 2005)
  • M: Julehefte/Julealbum (Schibsted Forlagene, 2005-2012)
  • M: Superalbum (Schibsted Forlagene, 2006)
  • M månedshefte, 77 numre (Schibsted Forlagene, 2006–2012)
  • M: De første årene (Schibsted Forlagene 2007)
  • M: Mperiet slår tilbake (Schibsted Forlagene 2008)
  • M: Sønn av Frank (Schibsted Forlagene 2009)
  • M: IV (Schibsted Forlagene 2010)
  • M: Marzan og Opars juveler (Schibsted Forlagene 2011)
  • M: Skrattens ridder gjenfødes (Strand forlag 2024)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.