Kvæfjord

Terrenget i kommunen er berglendt med mange høye og spisse tinder, særlig i vest og sør. I nord og øst er fjellene mindre dramatiske og har til dels viddekarakter. For det meste når toppene opp i 700–900 meter over havet. Høyest er fjellene i Tverrelvtindan vest for Gullesfjorden, der Reinspælen når 1118 meter over havet. Både her og i enkelte andre fjellområder sørvest i kommunen forekommer noen mindre isbreer.

Langs kysten er strandflaten for det meste relativt smal.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsbergarter. Øst for Gullesfjorden opptrer granitt, granodioritt og lignende bergarter, mens det vest for fjorden for det meste er gneis, som er blant de eldste bergartene i landet, over 2,5 milliarder år gamle. I et mindre område rundt Vikvågen i botnen av Kvæfjorden består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis tilhørende Den kaledonske fjellkjeden.

Bosettingen viser en sterk konsentrasjon til de nordre delene av kommunen. På østsiden av Kvæfjorden mellom Bremnes i nord og Straumsnes i sør bor 4/5 av kommunens innbyggere. Den øvrige bosetningen finnes spredt langs fjordsidene ellers i kommunen og på Kveøya.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Kvæfjord. Tettstedene er til sammen 1,5 km².

Folketallet har siden midt på 1980-tallet stort sett vært i tilbakegang. I tiårsperioden 2015–2024 er innbyggertallet gått tilbake med 7,5 prosent, mot en vekst på 3,0 prosent i Troms fylke.

Som følge av topografien har lokalklimaet gitt Kvæfjord gode forhold for landbruk, og dette har tradisjonelt utgjort den dominerende næringsveien i kommunen. I 2023 utgjør primærnæringene samlet fem prosent av arbeidsplassene i kommunen, mot to prosent i landet som helhet.

Jordbruket er allsidig og domineres av storfehold med melke- og kjøttproduksjon. I tillegg er det et betydelig sauehold, og Kvæfjord har det høyeste hønseholdet blant kommunene i fylket. Foruten produksjon av fôr dyrkes det, etter nordnorske forhold, adskillig grønnsaker, poteter og jordbær. Jordbær fra Kvæfjord er høyt ansett.

Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men også denne næringen har gått betydelig tilbake. I 2021 ilandførte fiskefartøyer hjemmehørende i Kvæfjord fangst til en førstehåndsverdi på 1,08 millioner kroner. Det er lakseoppdrettsanlegg i Gullesfjorden.

Industrien i Kvæfjord er svært beskjeden, og sammen med bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon har næringen bare seks prosent av arbeidsplassene i kommunen. Den offentlige sektoren i kommunen er derimot svært stor. Offentlig administrasjon, undervisnings- og helsetjenester utgjør 73 prosent av arbeidsplassene i Kvæfjord. Dette gjør at Kvæfjord er en av de kommunene i landet som har høyest andel sysselsatte i disse sektorene.

I alt 48 prosent av yrkestakere bosatt i Kvæfjord har arbeid utenfor kommunen, de fleste i nabokommunen Harstad. Det foregår også noe utpendling til Vesterålskommunene Sortland og Hadsel, til Narvik og til Tromsø. Noen få jobber i nabokommunene i sør, Lødingen, Tjeldsund og Evenes.

E10 Kong Olavs veg (Lofotvegen) går gjennom Kvæfjord innenfor Gullesfjordbotn i sør. Denne ble i 2007 åpnet som fastlandsforbindelse for Lofoten (se Lofast). Fra Gullesfjordbotn på E10 går riksveg 85 nordover langs Gullesfjorden til Langvassbukta og videre nordvestover til Sortland.

Fylkesveg 83 fører fra Harstad vestover til Vikvågen. Herfra følger den Gullesfjorden sørvestover til Langvassbukta på E10 (ferge over Gullesfjorden mellom Revsnes og Flesnes). Fra fylkesveg 83 på Gåra ved Bygdesundet fører fylkesveg 849 til administrasjonssenteret Borkenes.

Kveøya fikk i 2010 fast forbindelse med Hinnøya via bru og sjøfylling (fylkesveg 105).

Ved Borkenes, på gårdene Øvre Husby og Rå, ligger Rå videregående skole, som er en sammenslåing av Rå gartnerskole og Kvæfjord videregående skole. På Borkenes er det også idrettshall og kunstgressbane.

Kvæfjord hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Kvæfjord kommune tilsvarer soknet Kvæfjord i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvæfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Kvæfjord kommune ble opprettet i 1837 ved innføring av det kommunale selvstyret. Siden den gang har kommunen hatt to endringer i grensene. I 1955 ble et lite område med 30 innbyggere overført til daværende Trondenes kommune, og i 2000 ble området rundt Godfjorden mellom Røykneset i sørøst og Kinneset i nord overført til Sortland.

Det er museer på Hemmestad brygge, som var det dominerende handelsstedet i Kvæfjord på 1800-tallet, og på Borkenes, henholdsvis Kvæfjord bygdetun og Trastad Samlinger. Alle de tre museene er avdelinger av Sør-Troms Museum.

Ved Kvæfjord kirke, på Øynes, Hemmestad og Utstrand finnes bautasteiner som forteller om tett bosetning i jernalderen. Det er også registrert gravhauger flere steder i kommunen. På Hundstadneset på Kveøya ble det i 2008 og 2009 foretatt en større arkeologisk utgraving i forbindelse med etablering av bruforbindelse til Hinnøya. Kultursti mellom Rå og Skallan tre kilometer lenger øst viser spor av tidligere bosetting og aktiviteter.

Kommunen er kjent for å være opphavssted for «Verdens beste kake» – Kvæfjordkake.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gull jordbærplante mot en grønn bakgrunn; det symboliserer blant annet jordbruk.

• Hinnøya
• Troms fylke

• Kvæfjord kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Kvæfjord

• Kvæfjordboka, 1960–73, to bind (bare bind 1 gitt ut som andre utgave i 1975)