Foreldre: Generalsekretær, senere ekspedisjonssjef Fridtjov Smedsås Clemet (1932–2023) og Berit Schjeide (1936–).
Gift med direktør Michael Christian Tetzschner (9.2.1954–).
Kristin Clemet er en norsk politiker fra Høyre og leder av den liberale tankesmien Civita siden 2006.
Hun var stortingsrepresentant i perioden 1989–1993, arbeids- og administrasjonsminister i perioden 1989–1990 og utdannings- og forskningsminister mellom 2001 og 2005.
Kristin Clemet vokste opp i et hjem med sterkt samfunnsinteresserte foreldre, hvor den politiske debatten var livlig. Hennes far, Fridtjov Clemet, var journalist i Harstad Tidende fra 1955, men da han 1960 ble ansatt i Høyres Hovedorganisasjon, flyttet familien til Oslo, og Kristin Clemet tok examen artium ved Oslo handelsgymnasium i 1976.
Interessen for økonomi førte henne til Bergen, hvor hun i 1981 tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole, med meget gode karakterer. I studietiden var hun aktivt med i Den Konservative Studentforening og fikk sitt første politiske lederverv som leder der.
Før hun kom inn i rikspolitikken, var Kristin Clemet innom Oslo kommune. Da kommunen i 1986 endret sin organisasjonsform og gikk over til parlamentarisk system, virket hun som sekretariatsleder for byrådet (byregjeringen) i 1987.
Clemet var personlig sekretær for industriminister Jens-Halvard Bratz i Kåre Willochs rene Høyre-regjering (1981–1983). Da Høyreregjeringen i 1983 ble avløst av en borgerlig samlingsregjering, og Jens-Halvard Bratz trådte ut av regjeringen, ble Clemet gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe. Hun var deretter rådgiver for statsminister Kåre Willoch i perioden 1985–1986. Hun var byrådssekretær i Oslo mellom 1987 og 1988 og politisk rådgiver i Høyre mellom 1988 og 1989.
Hun var stortingsrepresentant for Oslo i perioden 1989–1993 og arbeids- og administrasjonsminister i perioden 1989–1990 i Jan P. Syses borgelige samlingsregjering. Da Syse-regjeringen gikk av etter nøyaktig ett år, gikk Clemet tilbake til Stortinget.
I perioden 2001–2005 var hun utdannings- og forskningsminister i Regjeringen Bondevik. I denne perioden la hun blant annet fram stortingsmeldingen Vilje til forskning, innførte Kvalitetsreformen i høyere utdanning (igangsatt av tidligere regjeringer), startet arbeidet med skolereformen Kunnskapsløftet og innførte friskoleloven.
Både lokalt og på riksplan har Clemet vært medlem av flere viktige utvalg og komiteer.
Hun var medlem i det statlige Sysselsettingsutvalget i perioden 1991–1992. Hun var også medlem av Verdikommisjonen. I 1993 ble hun redaktør i Høyre-tidsskriftet Tidens tegn, et tidsskrift som behandler politisk ideologi og strømninger i nasjonal og internasjonal kunst og kultur.
Hun var nestleder i styret i Landsforeningen mot AIDS fra 1993 til 1995, medlem av rådsforsamlingen i Senter for internasjonal klima og energiforsking (CICERO) fra 1992 til 1994, leder i styret ved Sunnaas sykehus i perioden 1993–1999 og styremedlem i Kreditkassen fra 1993.
Som frittstående konsulent fra 1987 fikk hun flere store oppdrag, blant annet var hun prosjektkoordinator ved etableringen av Finansbanken.
I 1997 ble hun ansatt som viseadministrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), med ansvar for næringspolitiske spørsmål.
Clemet har skrevet et utall av kronikker og artikler i dagspresse og fagskrifter, og deltatt i debatter i radio og TV. Hun er opptatt av ideologi og prinsipper, har evnen til å sette dagsordenen og er ikke redd for å innta kontroversielle standpunkter. Som formann for Høyres prinsippkomité i perioden 1990–1992 utløste hun en ny abortdebatt i partiet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.