James Clerk Maxwell var en britisk fysiker, professor i Aberdeen 1856–1860, ved King's College i London 1860–1865 og fra 1871, den første professor og leder av Cavendish-laboratoriet i Cambridge. Allerede som 15-åring publiserte han sin første vitenskapelige avhandling. I 1857 fikk han Adams-prisen for å ha bevist at Saturns ringer består av småpartikler.
I 1860 gav han det første bevis for Maxwell-Boltzmanns fordelingslov og innførte dermed statistiske metoder i fysikken. Han viste teoretisk og eksperimentelt at viskositeten i en gass i motsetning til i en væske øker med økende temperatur. Han leverte også viktige bidrag til fargelæren.
Mest berømt er han for sin matematiske teori for elektromagnetisme. I 1865 trakk han seg tilbake fra sitt professorat og skrev sitt berømte verk: Treatise on Electricity and Magnetism (2 bind. 1873). I dette arbeidet gav han M. Faradays ideer om elektriske og magnetiske krefter en matematisk form og erstattet dermed Faradays fjernvirkningsteori med en nærvirkningsteori, feltteori. Teorien munner ut i de såkalte Maxwells ligninger, som tjener som grunnlag for studier av elektromagnetiske bølger og stråling. Teorien står i en særstilling innen den klassiske fysikk idet den, i den form Maxwell hadde gitt den, også viste seg å være i samsvar med relativitetsteorien.
Maxwell forfattet også en del lettere poesi og var i besittelse av en utpreget humoristisk sans.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.