Isabella 2.

Isabella var bare tre år gammel da hun ble dronning, og derfor fungerte moren María Cristina som regent i syv år. Etter hvert ble María Cristina avsatt, og general Baldomero Espartero overtok makten inntil det spanske parlamentet i 1843 erklærte 13 år gamle Isabella myndig. Hun overtok da selv styret i et Spania preget av hyppige regjeringsskifter og rivalisering mellom liberale og konservative.

Karlistkrigene, som brøt ut da onkelen Don Carlos la inn krav på tronen, splittet landet politisk og førte til en rekke væpnede konflikter. Samtidig vokste generalenes makt på bekostning av tronens, og sterke militærfigurer som Baldomero Espartero og Ramón María Narváez (1800–1868) sto bak flere militære opprør, såkalte «pronunciamientos». Dette gjorde at regentskapet tidvis var preget av ustabilitet.

Isabellas ekteskap med Francisco de Asís (hertugen av Cádiz, 1822–1902) var heller ikke populært, og rykter om utroskap undergravde Isabellas anseelse ytterligere. Hofflivet ble ofte omtalt som utsvevende, og Isabellas unge alder og begrensede erfaring gjorde henne avhengig av mektige rådgivere. Dette i kombinasjon med karlistkrigene, de militære opprørene, og dårlig politisk kontroll forsterket inntrykket av en ustabil og skandalebefengt regjeringstid.

I 1868 brøt det ut et opprør kjent som «den herlige revolusjonen», og dette var i praksis en militær og politisk omveltning ledet av liberale krefter som veltet monarkiet til Isabella. Motivet bak opprøret var at man ville få bukt med det man anså som et korrupt og autoritært styre, noe som medførte at Spania i en kort periode gjorde et forsøk på å ha et liberalt regime. Dette tvang Isabella til å flykte fra Spania, og hun søkte tilflukt i Paris. I 1870, to år etter at hun gikk i eksil, abdiserte hun offisielt til fordel for sin sønn Alfonso (senere Alfons 12.), som først kunne bestige tronen i 1875.

Isabella tilbrakte resten av sitt liv i Frankrike, der hun levde som eksdronning uten vesentlig politisk innflytelse. Selv om familien fikk tillatelse til å vende tilbake til Spania, valgte hun stort sett å bli boende i Paris, hvor hun døde i 1904.

• Spania
• Spanias historie