Harald Langhelle

Harald Langhelle var en norsk journalist fra Bruvik, bosatt i Trondheim. 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, ble henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag.

Langhelle dro som ung til sjøs, og tok deretter arbeid flere steder i landet. Han kom tidlig med i fag- og arbeiderbevegelsen, og ble sekretær for Det Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1918, for året etter å bli redaktør i Folkeviljen i Harstad og Nordlands Socialdemokrat i Bodø. I perioden 1921–1924 representerte han Arbeiderpartiet på Stortinget. Deretter ble han redaksjonssekretær i den nystartede Arbeider-Avisa i Trondheim, samtidig som han hadde pressefaglige og politiske verv, inkludert bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet fra 1935.

Som journalist besøkte Langhelle Tyskland i 1933 og skrev om Adolf Hitlers valgkamp og maktovertakelse. Fra 1. januar 1940 var Langhelle redaktør av Arbeider-avisa, og ved okkupasjonen 9. april inntok han øyeblikkelig en avvisende holdning til den tyske okkupasjonsmakten og dens norske støttespillere. Grunnet avisens avvisende holdning ble den flere ganger stanset, første gang i august 1940, til den ble stanset for godt 31. januar 1941. Redaktør Langhelle tok da arbeid som sekretær i Samorganisasjonen (Samorg) i Trondheim; deretter som bygningsarbeider da Samorg ble nazifisert og fikk en kommissarisk formann.

Langhelle, som var engasjert i det illegale arbeidet i Trondheim, blant annet sammen med senere statsminister John Lyng, ble første gang arrestert i oktober 1941, deretter i april 1942. Han ble arrestert siste gang den 6. oktober på sitt kontor i Trondheim, idet han var i ferd med å samle sammen papirer før han skulle gå i dekning. Han ble først bragt til Gestapo-hovedkvarteret på Misjonshotellet, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden, for så å bli henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.