Eugène Delacroix var en fransk maler og romantikkens største kolorist. Han vokste opp i Marseille og Bordeaux, men drog 1805 til Paris med sin mor. Her ble han tidlig elev av Pierre Narcisse Guérin, og ble påvirket av sin medelev Théodore Géricault. I likhet med Géricault og Pierre Paul Prud'hon bekjempet han den akademiske klassisisme.
Faktaboks
- Uttale
- dəlakroˈa
- Født
- 26. april 1798, Saint-Maurice, Île-de-France, Frankrike
- Død
- 13. august 1863, Paris, Frankrike
Liv og virke
Delacroix utstilte første gang på Salongen i 1822 med Dante og Vergil og i 1824 med Massakren på Khios. Disse maleriene gav støtet til hissig debatt mellom klassisister og romantikere. I 1824 ble han så begeistret for John Constables maleri «Høyvognen», at han omarbeidet sitt eget bilde og tilegnet seg teknikken med de rene fargeflekker, som siden skulle bli så viktig for impresjonismen. Han var også blitt kjent med den engelske maler Richard Parks Bonington, reiste til London for å studere engelsk malerkunst, især Constable. På Salongen i 1827 utstilte han maleriene: Kristus på Oljeberget, Dogen Marino Falieri halshogges og Sardanapals død, og i 1830 barrikadekampen Den 28. juli. Friheten fører folket (Louvre).
Delacroix' første romantiske periode (1822–1831) avsluttes ved en reise til Marokko og Algerie i 1832. I denne tiden malte han gjerne orientalske emner, men også emner fra Bibelen, historien, mytologien, poesien (Dante, Shakespeare, Ariosto, Byron, Goethe, Walther Scott) og fra hverdagslivet.
Han er også kjent for sine dyremalerier, Tigerjakt (1854), Hestekampen (1860) og Løvinnen (1863).
Delacroix' siste større arbeid var monumentalmaleriene i kapellet til Saint-Sulpice i Paris (1855–1861): freskene Helidorus' utdrivelse og Jacobs kamp med engelen. Her er fargene satt ned i friske, umiddelbare strøk, og disse siste verkene peker frem mot impresjonismen. Selv om hans bilder komposisjonelt bygger på eldre tradisjoner, fikk de ved sin dynamiske bevegelighet, sin frie penselskrift og særlig ved sin koloristiske styrke banebrytende betydning for senere kunstretninger, koloristisk og teknisk ikke minst for impresjonismen og neoimpresjonismen.
Delacroix oppdaget også en lov som han kalte binærfargenes lov. Den bygger på fargenes intensitetsøkning ved simultan kontrast og på maksimal kraft gjennom primær treklang: rødt, grønt, gult. Han brukte ofte komplementærfarger og satte blått opp mot gult og rødt opp mot grønt. Utgivelsen av hans brev og dagbøker vakte stor oppsikt; et utdrag av hans dagbøker utkom på norsk i 1954.
Musée Delacroix ligger i en hage i St. Germain-des-Prés (Paris) og har skisser, trykk og oljemalerier av kunstneren. Han bodde og arbeidet her 1857–1863. Leiligheten i annen etasje og atelieret i hagen utgjør nå et nasjonalt museum, hvor det regelmessig holdes utstillinger av hans malerier.
Nasjonalgalleriet i Oslo eier Løven som river i stykker en død mann, Jesus på Genesarets sjø og Helidor drives ut av templet.
Les mer i Store norske leksikon
Et utvalg hovedverker
Verk | Plassering | År |
---|---|---|
Dante og Vergil | Louvre, Paris | 1822 |
Massakren på Khios | Louvre, Paris | 1824 |
Sardanapals død | Louvre, Paris | 1827 |
Det døende Grekenland ved Missolonghi | Musée des Beaux-Arts, Bordeaux | 1827 |
Slaget ved Poitiers | Louvre, Paris | 1830 |
Den 28. juli. Friheten fører folket | Louvre, Paris | 1830 |
Haremskvinner i Alger | Louvre, Paris | 1834 |
Selvportrett | Louvre, Paris | 1835–37 |
Portrett av George Sand | Musée Eugène Delacroix, Paris | 1838 |
Portrett av Chopin | Louvre, Paris | 1838 |
Korsfarernes inntog i Konstantinopel | Louvre, Paris | 1840 |
Tigerjakt | Musée d'Orsay, Paris | 1854 |
Helidorus' utdrivelse | kapellet i St. Sulpice, Paris | 1861 |
Jacobs kamp med engelen | kapellet i St. Sulpice, Paris | 1861 |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.