Seretse Khama ble sett på som mindre radikal enn andre kandidater, og hadde derfor støtte også hos britene. Allerede under landets første valg, før selvstendigheten, vant Khamas parti BDP et klart flertall. Det er beholdt ved alle senere valg, og Botswana er kanskje det land i Afrika som kan vise til størst politisk stabilitet i tiden etter selvstendigheten, helt uten statskupp, oppheving av grunnloven eller voldelige opprør.
Ved sin død i 1980 ble Seretse Khama etterfulgt av visepresident Quett Marire (senere Ketumile Masire), som i hovedsak fulgte sin forgjengers politiske linje. Under Masire vedvarte dominansen til BDP (nå Botswana Democratic Party) i botswansk politikk. Ved valget 1990 oppnådde opposisjonspartiet Botswana National Front (BNF), ledet av Kenneth Koma, bare tre mandater i parlamentet på 39 medlemmer. Ved valget i 1994 økte dette tallet til 13, og BDP stod dermed for første gang overfor en opposisjon av betydning. Den store fremgangen for BNF var et uttrykk for misnøye med den økonomiske politikken til regjeringspartiet, blant annet i form av en høy arbeidsledighet. En annen faktor var at BDP tradisjonelt har hatt sterk oppslutning på bygdene, BNF i byene, og at det har vært en gradvis urbanisering i det botswanske samfunn som har gavnet BNF. Dessuten var valget en protest mot flere BDP-lederes befatning med avslørte korrupsjonssaker.
Den nye nasjonalforsamlingen gjenvalgte Masire som president. Han gikk av 1998 og ble erstattet av visepresident Festus Gontebanye Mogae. Ny visepresident ble general Ian Khama, tidligere forsvarssjef og sønn av Botswanas første president. Indre strid i BNF førte 1998 til at ekskluderte ledere etablerte Botswana Congress Party (BCP). Da et flertall av BNFs parlamentsmedlemmer gikk over til BCP, ble dette erklært den offisielle opposisjon i nasjonalforsamlingen. Det ble imidlertid endret som følge av parlamentsvalget 1999, da en splittet opposisjon styrket regjeringspartiet. BDP beholdt sin posisjon også ved valgene i 2004 og 2009, og styrket seg med 53,3 prosent av stemmene ved valget i oktober 2009; BNF oppnådde 21,9 prosent og BCP 19,2 prosent. Ian Khama etterfulgte 2008 Mogae som Botswanas president. Både presidentskiftet 2008 og parlamentsvalget 2009 bidro til ytterligere å befeste Botswanas lange tradisjon som parlamentarisk demokrati, selv om kun ett parti har styrt landet siden selvstendigheten. I 2014 vant BDP det ellevte valget på rad. I 2018 trakk president Khama seg tilbake og ga presidentposten til sin visepresident Mokgweetsi Masisi.
Botswana regnes som en av de økonomiske suksesshistoriene i Afrika, og landet har hatt en formidabel økonomisk vekst siden selvstendigheten, og overskudd i handelsbalansen med utlandet. Sosiale tilbud er utbygd for det store flertall av befolkningen, men inntektene er svært skjevt fordelt og fattigdommen utbredt i store befolkningsgrupper. Som følge av den internasjonale finanskrisen 2008-2009 opplevde også Botswana en resesjon, da markedet for landets viktigste eksportvare – smykkediamanter – falt sammen, og produksjonen for en periode ble stanset.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.