Finn Berg var en norsk offiser fra Oslo som 7. oktober 1942, under unntakstilstanden i Midt-Norge, ble henrettet som ett av de ti sonofrene i Trøndelag.
Berg var yrkesoffiser og kommandert som stabssjef ved 5. divisjon i Trondheim i 1937. Natten til 9. april 1940 oppholdt han seg på divisjonskontoret, og fulgte divisjonsstaben til forhandlingene om kapitulasjon i Trøndelag, som ble innledet 3. mai. Deretter dro han nordover for å slutte seg til de norske styrkene som fortsatte kampen der. I Nord-Norge overtok han kommandoen over en landvernbataljon i 6. divisjon, som han ledet i siste fase av kampene, fram til den endelige kapitulasjonen.
Etter et kort krigsfangenskap ble Berg, som andre yrkesoffiserer, satt fri – og forutsatt å ta andre stillinger i staten. Han nektet imidlertid da han ble beordret til å inspisere tvangsutskrevne borgervakter. Berg ble tidlig kontaktet for oppbygging av et motstandsapparat i Midt-Norge, og han tok derfor stillingen som leder for industrivernet ved Trondhjems Mekaniske verksted. Der opprettet han såkalte vernegrupper som i realiteten også sto på beredskap for oppgaver i Milorg.
Kaptein Berg ble arrestert på Trønderheimen i Trondheim, der han bodde under besøk til byen, tidlig på kvelden 6. oktober. Han var tidligere på dagen advart om at noe var i gjære, men unnlot å gå i dekning. Han ble først bragt til Gestapo-hovedkvarteret på Misjonshotellet, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden. Han ble henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.
Under rettsoppgjøret etter krigen kom det fram at en tidligere kollega, og NS-medlem, hadde rapportert Berg til fylkesfører Henrik Rogstad. Han hadde hevdet at kapteinen var en farlig motstander. Dette kan være årsaken til at Berg ble satt opp på den listen Rogstad hadde med seg til Josef Terboven i Stiftsgården i Trondheim 6. oktober, og som ble grunnlaget for utvelgelse av sonofrene.
Da den tyske øverstkommanderende i Norge, general Nikolaus von Falkenhorst, forhørte seg om hvorfor kaptein Berg var skutt, svarte Gestapo i Trondheim at den norske offiseren var en av de åndelige førerne av motstanden.