borgervakt

Borgervakt var et tiltak som nazi-myndighetene i Norge brukte fra 1943, der utskrevne norske borgere måtte stå vakt ved jernbaneinstallasjoner, broer, offentlige bygninger og lignende. Bakgrunnen for innføringen av borgervakt var at motstandsbevegelsens sabotasjeaktivitet gradvis var blitt trappet opp utover i okkupasjonen. Det var det tyske sikkerhetspolitiet (Sipo) som sto bak ordningen, men den ble administrert av lokale NS-myndigheter, samt lensmennene. Borgervaktene var ubevæpnet og tjente som okkupasjonsmaktens gisler i tilfeller av sabotasje.

Hjemmefronten forsøkte å begrense innkallingen av borgervakter blant annet ved å sørge for å ødelegge borgervaktregistrene, i tillegg til å utstede paroler om å unndra seg tjeneste og å advare om risikoen tjenesten medførte. Sabotørenes ordre var å ikke ta hensyn til de sivile borgervaktene, uansett om de var negativt innstilt til NS-styret eller ei. Delvis av den grunn var det en del borgervakter som omkom under vakttjenesten. Mange av nordmennene som ble skrevet ut viste for øvrig liten iver i tjenesten som borgervakter.