Åmot er en kommune i Sør-Østerdal i Innlandet fylke. Åmot kommune omfatter Glommas dalføre fra Rustad, 20 kilometer nord for Elverum, og om lag 25 kilometer nordover til grensen mot Stor-Elvdal, videre sideelva Renas dalføre til Storsjøen og store deler av Osavassdraget. Mot vest når Åmot opp på Hedmarksvidda.
Natur
Mellom hoveddalene finnes store skogstrekninger 500–900 meter over havet, med enkelte topper over skoggrensen, høyest når Gråfjellet (1009 meter over havet). Berggrunnen i Åmot består av grunnfjell i sørøst og langs østsiden av Rena. I resten av Åmot er grunnfjellet dekket av sparagmitt, med striper av kambrosilur langs kantene.
Befolkning og bosetning
Folketallet i kommunen steg fram til 1960, og nådde da opp i vel 5500. Siden er det gått tilbake, blant annet på grunn av mekaniseringen i skogbruket. Tilbakegangen stanset opp i 1990-årene etter etableringen av Rena leir, for siden å tilta igjen. I tiårsperioden 2015 til 2024 gikk folketallet tilbake med 3,7 prosent, mot 2,2 prosent vekst i fylket som helhet. Det meste av bebyggelsen ligger langs de tre største elvene.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ett tettsted i Åmot.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Rena | 2 131 | 51 % | 2,0 km² |
* Andelen av innbyggerne i Åmot kommune som bor i tettstedet.
Næringsliv
Forsvaret er med sine 2000 ansatte knyttet til Rena leir, hvorav 400 er bosatt i Åmot, kommunens største virksomhet. Til sammen omfatter Rena Leir, Rødsmoen nærøvingsfelt og Regionfelt Østlandet om lag en femdel av kommunens areal.
Åmot er en av landets største skogbrukskommuner med en årlig avvirkning på 200 000 kubikkmeter (2019). 62 prosent av avvirket kvantum var gran. Jordbruket er relativt beskjedent, bare tre kommuner i Innlandet (Vang, Etnedal og Engerdal har mindre jordbruksareal. 28 prosent av arealet nyttes til korn (2018), og ellers holdes en del storfe og sau.
Rena hadde tidligere preg av ensidig industristed, med Rena Kartonfabriksom hjørnesteinsbedrift (nedlagt 1998). I dag er industrien i Åmot svært beskjeden og sysselsetter bare én prosent av arbeidsstyrken. Hytteturismen er i sterk vekst. I 2022 hadde kommunen 2106 hytter, en økning på 72 prosent siden 2006.
Åmot er kommunen med åttende størst vannkraftproduksjon i Innlandet, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De seks vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 467 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Osa (i drift fra 1981), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Løpet (1971) og Osfallet (1914). Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.
Samferdsel
Langs Glomma går Rørosbanen og riksveg 3 gjennom Åmot. Fra Rena tar fylkesveg 215 av østover langs elvene Rena og Søndre Osa via Nordre Osen til Jordet i Trysil, med vegforbindelse videre til Femundsmarka og Sverige. Det er også fylkesvegforbindelse nordover langs Renavassdraget til Rendalen og Nord-Østerdal. Det er en del turisttrafikk på disse vegene, og flere turistanlegg i Rena og ellers i Åmot.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
På Rena ligger Høgskolen i Hedmark med avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk. I Åmot ligger militærleiren Rena leir (opprettet 1997) med blant annet standkvarter for Østerdal garnison.
Nær Rena ligger Renabakkene, et av landets største hoppbakkeanlegg. Norges luftsportsforbunds riksanlegg for fallskjermhopping på Østre Æra.
Åmot hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i Sør-Østerdal regionråd sammen med Elverum, Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil og Våler.
Åmot kommune tilsvarer de tre sokna Deset, Nordre Osen og Åmot i Sør-Østerdal prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Åmot til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Åmot
For statistiske formål er Åmot kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 29 grunnkretser:
- Rena: Vestre Åbu, Åsta, Øvre Åsbygda, Korperud, Bekkelaget, Tallmoen, Rogstadmoen, Arnestad, Grinihagen, Søndre Kirkeberget, Rena, Nordre Kirkeberget, Lappland, Hovdmoen
- Deset: Østre Åbu, Pilgrimen, Haugedalen, Kilde, Øgle-Viken, Blikkberget, Ulvåa, Rød, Deset, Løsset
- Nordre Osen: Valmen, Slemdalen, Osdalen, Vika, Osnesset
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har tre opprette gull økser, 2–1, mot en grønn bakgrunn; symboliserer skogsdrift.
Kart
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Granlund, Thorbjørn og Olav Nilsen: Osen bygdebok, 2007
- Lillevold, Eyvind: Åmot bygdebok, 1967–1973, 3 bind. Les bøkene på nb.no