Michael Birkeland var en norsk historiker og politiker. Birkeland ble cand.jur. i 1855, ansatt i Kirkedepartementet fra 1856, og riksarkivar i 1875 da Riksarkivet ble eget embetsverk. Han var medlem av Oslo bystyre i 1869–94, og var stortingsmann i 1880–85 for Oslo, Hønefoss og Kongsvinger.
Politiker
Fra opprinnelig å ha vært radikal demokrat, republikaner og antiskandinav, kom han i 1860-årene til å støtte skandinavismen og fant sin naturlige plass i konservativ politikk. Her kom han sammen med menn som Aschehoug og Ludvig Daae til å utgjøre en moderat-konservativ fraksjon, som hadde som program å kombinere demokratiske reformer med nye konservative garantier, med blant annet tokammersystem og oppløsningsrett. Denne linje fikk ikke støtte innenfor Høyre og regjeringen. Birkeland var medlem av Høyres første sentralstyre.
Historiker
Birkeland var en av sin samtids betydeligste historikere. Spesielt viktig var hans rolle som institusjonsbygger. Han var byråsjef og bestyrer for Riksarkivet (som kontor i Kirkedepartementet) fra 1863, og da riksarkivarembetet ble opprettet i 1875, ble Birkeland den første i denne nye, mer uavhengige stillingen. I 1869 var han med å stifte Den Norske Historiske Forening. Han var redaktør av Historisk Tidsskrift i 1869–79 og ledet lenge Kildeskriftfondets utgivervirksomhet.
Birkeland har klarere enn noen annen påvist de positive sider ved unionen med Danmark, og at det var utviklingen i denne tiden som forberedte friheten i 1814. Han skrev blant annet utredninger til myndighetene om arkivfaglige spørsmål, om tienden og om originalutgaver av grunnloven. Størstedelen av Birkelands produksjon ble først trykt i 1919–25 i Historiske Skrifter 1–3, utgitt av Den Norske Historiske Forening. Her finnes blant annet hans store avhandling Norge i 1815–16. En stor samling av notater, utkast og kildeavskrifter, spesielt fra dansketiden, oppbevares i Riksarkivet.