Luxembourg er et høyinntektsland med solid økonomisk vekst, lav inflasjon og arbeidsledighet og har en av de høyeste levestandarder i Vest-Europa. Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 5,0 prosent i 2023. I perioden 2013–2023 var økningen på 42,8 prosent. Både landets BNP per innbygger og bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger har i en årrekke vært blant verdens aller høyeste. I 2023 hadde Luxembourg verdens høyeste BNP per innbygger. Arbeidsledigheten var på 5,2 prosent og inflasjonen på 3,7 prosent i 2023.
Økonomi og næringsliv i Luxembourg
Landbruk
Landbruket bidrar med 0,2 prosent av BNP (2023).
Jordbruket er basert på små familieeide enheter som drives mekanisert og effektivt. Luxembourg er selvforsynt med noen jordbruksvarer. Viktigste produkter er hvete, bygg, havre og poteter foruten vindruer langs elva Mosel (moselvin). Husdyrhold og framstilling av meierivarer er også av betydning. Konkurranse fra andre EU-land har satt landets jordbruksnæring under press og bidratt til å endre produksjonen fra den tradisjonelt viktige korn- og potetdyrkingen til mer kjøtt og meierivarer. I Ösling-regionen i nord dyrkes noe korn og rotvekster, og skogbruket spiller en viss rolle. I den varmere og mer fruktbare Gutland-regionen i sør dyrkes korn, fôrvekster, frukt, lin og hamp.
34,5 prosent av Luxembourgs areal er dekket av skog (2022). Av skogen er 31,6 prosent er plantet. Skogbrukets bidrag til BNP er minimal.
Industri
Industrien bidrar med 10,5 prosent av BNP (2023).
Luxembourgs økonomiske velstand har hatt sin basis i jern- og stålindustrien som ble etablert på 1800-tallet. Denne industrien var tidligere basert på landets egne forekomster av jernmalm, som var en utløper av «minette-malmen» i den franske delen av Lorraine. Stålindustrien ble spesielt hardt rammet av den økonomiske krisen fra midten av 1970-årene, da økte produksjonskostnader og økt konkurranse fra andre land resulterte i en rekke nedleggelser. Til tross for opphøret av malmbrytningen i 1981 finnes det fortsatt stålindustri basert på importert malm, særlig i Esch-sur-Alzette (Aciéries Réunies de Burbach-Esch-Dudelange, ARBED). Det er forekomster av antimon, bly og kobber, men beskjeden utvinning.
Industrien er senere blitt langt mer differensiert. Det er således etablert høyteknologisk industri, med produksjon av blant annet datautstyr og audiovisuelt utstyr. Av industrien for øvrig er kjemisk industri og fremstilling av gummi-, glass- og plastvarer viktigst. Det produseres også aluminium, maskiner, tekstiler, lær, sement, papir og næringsmidler.
Tjenesteytende næringer
Veksten i de tjenesteytende næringene, og da særlig bank- og finanssektoren, har vært betydelig og har kompensert for nedgangen i stålindustrien. Luxembourg er ett av Europas viktigste finanssentra. I 2023 var 88 prosent av alle banker i Luxembourg utenlandske banker. De fire land som da hadde etablert flest banker i Luxembourg, var Tyskland (22), Frankrike og Kina (begge 14) og Sveits (13). I tillegg har flere internasjonale organisasjoner sete her.
Turisme
Vakker natur og mange borger fra middelalderen er attraksjoner som trekker turister til landet. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) kom det 1 041 000 turister til Luxembourg i 2019. På grunn av koronapandemien ble antall personer som besøkte Luxembourg, redusert til 525 000 og 615 000 i henholdsvis i 2020 og 2021. I 2022 var det igjen flere enn én million turister (1 013 000) i Luxembourg.
Utenrikshandel
Luxembourgs eksport utgjorde 176,133 milliarder amerikanske dollar (USD) i 2023, mens importen beløp seg til 148,717. Landet hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på 27,4 milliarder USD.
Eksport
De viktigste eksportvarer er stål- og metallvarer, kjøretøyer, gassturbiner, plast- og gummivarer, maskiner, klær og jordbruksprodukter, særlig vin (2022). Store inntekter skriver seg fra eksport av tjenester. Landets liberale skatte- og firmalovgivning har ført til at hundrevis av utenlandske firmaer har opprettet nominelle kontorer i hovedstaden.
I 2022 hadde Luxembourg størst eksport til følgende fem land: Tyskland (20 prosent), Frankrike (15 prosent), Belgia (10 prosent), Nederland (8 prosent) og Italia (4 prosent).
Import
Importen omfatter mineraler og metaller, maskiner, biler, elektrisitet og raffinerte petroleumsprodukter (2022).
I 2022 hadde Luxembourg størst import fra følgende fem land: Belgia (26 prosent), Tyskland (26 prosent), Frankrike (11 prosent), Nederland (5 prosent) og USA (3 prosent).
Samferdsel
Samferdselsnettet er godt utbygd, og omfatter blant annet motorveier som knytter Luxembourg til nabolandenes motorveinett. Veinettet er på 2746 kilometer (2022). Det er gode jernbaneforbindelser mellom Luxembourgs hovedstad og Brussel, Paris og Koblenz. Jernbanenettet er på 271 kilometer (2021). Elvehavnen Mertert ved den 37 kilometer lange kanaliserte Mosel i Luxembourg og fraktterminalen ved Wasserbillig har stor betydning for jern- og stålindustrien. 12 kilometer nordøst for hovedstaden er Brussel flyplass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.