sykehus

Sykehusdriften er blant annet regulert gjennom spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Etter spesialisthelsetjenesteloven skal sykehusene også medvirke ved forskning og ivareta opplæring av helsepersonell, pasienter og pårørende.

Sikkerhet og kvalitet i henhold til lovgivningen skal ivaretas gjennom et internkontrollsystem.

De fleste sykehus i Norge, både somatiske og psykiatriske, er siden 2002 eiet og drevet av et av landets helseforetak. Fra cirka 1970 og fram til statens overtakelse i 2002 ble de fleste sykehusene i Norge eiet og drevet av fylkeskommunene.

I Norge er de fleste sykehus eid av staten gjennom et regionalt helseforetak og underliggende helseforetak. Noen få private sykehus finnes, de fleste med driftsavtaler med staten innenfor sine spesialområder. Norge er på dette området ikke typisk for resten av verden, der mange sykehus er drevet privat med tanke på fortjeneste eller av ideelle, religiøse og humanitære organisasjoner.

Sykehuseier står relativt fritt når det gjelder den indre organiseringen av sykehuset, for eksempel hvordan inndelingen skal være når det gjelder klinikker, avdelinger, sykeposter og poliklinikker. Sykehuseier har også stor frihet når det gjelder ledelsesstruktur. Lovgivningen fastslår at det skal være en ansvarlig leder på hvert nivå, men det stilles ikke eksplisitte faglige krav til denne.

Kjerneaktivitetene i et sykehus består av funksjoner knyttet til undersøkelse og behandling av pasienter. Sykepleiere, leger, fysioterapeuter, bioingeniører, radiografer, psykologer og annet helsepersonell har opp gjennom fått utforme sine yrkesroller. Deres roller er i liten grad formelt definert gjennom lovgivningen eller andre styrende dokumenter. Sykehusets organisering skjer derfor dels ut fra tradisjon, og dels ut fra de behov som finnes på det enkelte sted. I og med at sykehusene varierer i størrelse og oppgaver, vil man derfor i dag finne et utall av organisasjonsformer for sykehus.

Lovgivningen stiller som krav at det skal være en ansvarlig leder på hvert nivå i sykehuset, men det stilles ingen spesifikke faglige krav til denne funksjonen. Et unntak her finnes innenfor psykiatrien der lovgivningen stiller spesifikke krav til hvem som kan være faglig ansvarlig for tiltak overfor den enkelte pasient. Loven bestemmer også at en hver pasient både i somatiske og psykiatriske sykehus skal ha sin pasientansvarlige lege. Ut over dette kan sykehuset stor sett organiseres som det finnes hensiktsmessig, men dog slik at kravet om faglig forsvarlig virksomhet ivaretas overfor den enkelte pasient.

Sykehusene har en omfattende og komplisert infrastruktur, både når det gjelder logistikk og teknikk. Dette krever omfattende systemer for planlegging, vedlikehold og egenkontroll av virksomheten. I tillegg til tradisjonelt helsepersonell består derfor bemanningen ved et sykehus i dag av en rekke arbeidstakere med utdanning utenfor helsetjenesten, for eksempel ingeniører og økonomer.

En del aktiviteter som sykehusene tidligere selv stod for, som drift av kjøkken og vaskeri, er nå mange steder lagt ut på kontrakt til andre, uavhengige virksomheter.

Det er i dag vanskelig å angi noe eksakt tall over sykehus i Norge. Dette skyldes at en rekke helseforetak driver sykehusaktiviteter på flere steder, og det som har navnet av et sykehus ofte bare er en del av en større organisatorisk enhet. I 2006 finnes det nær 30 helseforetak med drift av sykehusenheter av større eller mindre omfang på nær 80 steder.

De lovkravene som omhandler sykehusdrift i Norge er i det vesentlige like enten det gjelder offentlige eller private sykehus. Tilsyn med all sykehusvirksomhet i Norge utføres av Statens helsetilsyn, i tillegg til at andre tilsynsetater som Arbeidstilsynet og Mattilsynet fører tilsyn innenfor sine forvaltningsområdene.

Inntil 2002 var det fylkeskommunene som hadde vært ansvarlige for største delen av sykehusdriften i Norge de siste 30 årene. De somatiske sykehusene ble da drevet med hjemmel i lov om sykehus m.m. av 19. juni 1969 med senere endringer. De psykiatriske institusjoners drift og virksomhet var i tillegg også hjemlet i lov om psykisk helsevern av 28. april 1961. Ved Stortingsmelding nr. 9 (1974–75) ble grunnlaget lagt for en regionalisering av spesialisthelsetjenesten. Det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunene skjøt først fart frem mot 2000, og endte opp med etableringen av de regionale helseforetakene i 2002.

Det har etter hvert blitt en sterk økning i poliklinisk virksomhet i sykehus, likeledes i ambulant virksomhet der helsepersonell reiser ut fra sykehuset for å yte bistand og behandle pasienter ved andre institusjoner eller i helsetjeneste utenfor institusjon. Denne tendensen kommer tydelig frem gjennom driftsstatistikkene. Antallet polikliniske konsultasjoner økte med over 25 prosent i en tiårsperiode frem til 2003. I samme tidsrommet var økningen i tallet på inneliggende pasienter per år tilsvarende. Dette forholdet skyldes ikke minst at den gjennomsnittlige liggetiden i sykehus er blitt betydelig redusert i samme tidsrom. I 1990 var den 7,2 dager, i 2004 5,2. Antallet sengeplasser i somatiske sykehus var i 1980 over 22 000, i 2005 rundt 17 000. Sengetallet i psykiatriske sykehus var i 1980 rundt 10 000, i 2005 cirka 5500. Utviklingen i Norge er ganske lik den man har erfart i en rekke andre europeiske land.

• lokalsykehus
• psykiatrisk sykehus
• regionsykehus
• regionalt helseforetak
• sentralsykehus
• småsykehus
• feltsykehus