foster

Nest etter de genetiske defektene er sykdommer hos moren den viktigste årsaken til fosterskader. Det dreier seg særlig om hormonsykdommer (som for eksempel diabetes), infeksjoner (for eksempel syfilis eller infeksjoner med protozoer, som toksoplasma, og med visse virus, som røde hunder eller meslinger).

Stoffer som ikke er skadelige for moren, kan skade fosterets utvikling. Et kjent eksempel er talidomidkatastrofen i begynnelsen av 1960-årene, da mange barn ble født med defekte lemmer fordi mødrene deres hadde brukt det tilsynelatende ufarlige beroligende middelet talidomid. Siden har man konstatert at det er svært mange legemidler som kan forårsake fosterskader. Det er vanskelig å kunne være sikker på at et medikament er helt uskadelig, derfor må man i alminnelighet fraråde gravide å bruke annet enn helt nødvendig medisin og bare i samråd med lege. Gravide bør også unngå å bli utsatt for andre kjemiske stoffer.

Røyking fører til lav fødselsvekt, økt forekomst av for tidlig fødsel og økt dødelighet. Sannsynligvis øker også risikoen for abort og for tidlig løsning av morkaken. Det er også påvist lærevansker hos barn av mødre som røyker mye i svangerskapet.

Alkohol går over i fosteret, og barna til gravide alkoholmisbrukere kan bli født med en tilstand som kalles føtalt alkoholsyndrom. Den alvorligste delen av syndromet er hjerneskade, men det forekommer også hjertefeil og nyremisdannelser. Barn med føtalt alkoholsyndrom er også små og har karakteristiske ansiktstrekk med dårlig utviklet midtparti av ansiktet.

Hvis moren bruker sterke rusmidler, som for eksempel opioider, kan barnet få alvorlig abstinens og må gjennom en gradvis avvenning.

• Les mer om fostermishandling.

Rhesussykdom, som er en voldsom anemi hos fosteret, var tidligere en hyppig årsak til fosterskader og fosterdød. Men denne sykdommen, som skyldes uforlikelighet mellom morens og fosterets blod, kan nå forebygges og behandles når man vet om uforlikeligheten. Det tas derfor blodprøver av mor med henblikk på dette tidlig i svangerskapet.

• Les mer om rhesusuforlikelighet.

Røntgenstråling og annen ioniserende stråling kan forårsake misdannelser ved å skade cellenes kromosomer. Slike skader blir av særlig alvorlig karakter hvis de rammer kjønnscellene, fordi de kan nedarves til kommende generasjoner. Den mengde stråling som skjer i forbindelse med diagnostiske undersøkelser, har ikke vist seg å gi skader.

Endelig skal nevnes at ytre vold praktisk talt aldri forårsaker fosterskader. Livmoren og særlig den væskefylte amnionhulen yter fosteret en særdeles effektiv beskyttelse mot trykk og støt.

• Les mer om ansiktsutvikling, fødsel og graviditet.