Doping er bruk av stoffer, medikamenter, eller metoder, for å øke kroppens fysiske prestasjonsevne. I idretten er doping definert som de stoffene og metodene som er beskrevet i WADAs dopingliste, og som er forbudt å benytte for idrettsutøvere. En rekke dopingmidler er også forbudt i henhold til straffeloven.
Doping har vært benyttet i den moderne konkurranseidretten i over hundre år, men det var først i 1960-årene at det ble utarbeidet regler som begrenset bruken av doping, og tester for å avsløre brudd på disse. Under den kalde krigen økte omfanget av dopingbruken ettersom idrettsprestasjoner ble et viktig politisk virkemiddel i den ideologiske dragkampen mellom øst og vest. Som en følge av økt profesjonalisering og kommersialisering av toppidretten, fortsatt dopingbruken å være et betydelig problem i internasjonal idrett også etter murens fall. Dette toppet seg med den såkalte Festina-skandalen i 1998, hvor omfattende dopingbruk i flere sykkellag ble avslørt av fransk politi under Tour de France. Som et resultat av skandalen ble verdens antidopingbyrå (WADA) opprettet i 1999 i et samarbeid mellom myndigheter og idrettsbevegelsen. En av de viktigste oppgavene for WADA var å samkjøre og koordinere antidopingarbeidet mellom IOC, de nasjonale antidopingbyråene, og de internasjonale særforbundene.
Utenfor den organiserte idretten har doping også utviklet seg til et samfunnsproblem. I første rekke handler dette om stoffer med en muskeloppbyggende effekt og stoffer som øker forbrenningen og reduserer fettprosenten. Dette er stoffer som medfører stor helsefare, og som kan gi alvorlige bivirkninger og varige skader. I Norge ble doping kriminalisert i 2012.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.