Atopi er ein medfødd, arveleg bestemt tendens til å utvikle allergi av den typen som er avhengig av antistoffklassen IgE. Personar med atopi, atopikarar, er ofte allergiske mot fleire forskjellige allergen, og vert då kalla multiallergiske.
Personar med atopi har auka tilbøyelegheit til å få barneeksem (atopisk eksem), matallergi, elveblest (det same som urticaria) og allergiske luftvegslidingar som allergisk snue (høysnue, pollenallergi, dyrehårsallergi, middallergi) og astma.
Den atopiske legninga er genetisk bestemt, og det er derfor vanlegvis fleire personar med atopisk allergi i same familie. Det er funne fleire titalls gen som verkar inn på tilbøyelegheita til å bli allergisk, men ingen som er veldig avgjerande. Det er derfor ingen klar arvegang, slik som ved enkelte andre sjukdommar.
Ein grov tommelfingerregel som ofte blir brukt, er at om ingen av foreldra er allergiske, er risikoen for allergi hos eit barn 15–20 prosent, er éin forelder allergisk vert risikoen hos barnet dobla til 30–40 prosent, og er begge foreldra allergiske vert igjen risikoen for allergi hos barnet dobla til 60–80 prosent.
Dei ulike atopiske sjukdommane heng ofte saman, i den forstand at ein atopisk sjukdom aukar risikoen for at ein får også andre atopiske sjukdommar. Matallergi og atopisk eksem kjem oftast først og startar typisk i dei aller første leveåra, deretter kjem astma og seinare høysnue (allergisk rhinitt). «Den atopiske marsjen» er eit omgrep som blir nytta om det at dei atopiske sjukdommane ser ut til å henge saman og kjem i ei viss rekkjefølgje i barneåra. Koblinga mellom tidleg utvikling av atopisk eksem og matallergi og seinare astma og allergisk snue kan tyde på at ei svekka hudbarriere er viktig for den atopiske marsjen, ved at allergen og andre stoff lettare kjem inn i kroppen og får kontakt med immunsystemet. Den eksakte mekanismen for utvikling av atopiske sjukdommar er likevel ukjent, og ein kan få astma og/eller høysnue utan å ha eksem.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.