Elektroencefalografi. Øverst: Normalt EEG fra en frisk voksen mann. Nederst: EEG fra en epilepsipasient under et fjernhetsanfall. Først registreres et normalt EEG. Ved begynnelsen av anfallet blir kurven noe avflatet. Deretter opptrer bilateralt synkront høyspente spike and wave-komplekser. Her er det en frekvens på mellom 4–5 per sek. Under slike utbrudd er bevisstheten betydelig nedsatt.
EEG er en metode for registrering av hjernens elektriske aktivitet. Metoden er særlig viktig ved utredning av epilepsi. Den brukes også ved utredning av hjernefunksjonsforstyrrelser som medfører forvirring, kognitiv svikt, redusert bevissthet og koma. EEG er også av stor betydning for utforskningen av hjernens normale funksjon.
Når noen blir undersøkes med EEG, får hen påsatt flere elektroder på hodet, tett inntil hodeskallen.
Så lenge man er i live er det aktivitet i et stort antall nerveceller i hjernen. Signalene formidles via elektriske signaler i nervebanene som forbinder grupper av nerveceller. De elektriske potensialene fra enkeltceller er svake, men siden det er mange celler, og naboceller ofte jobber i takt, kan det bli målbare størrelser. Slike summerte signaler fra grupper av celler kan registreres med elektroder festet utenpå kraniet.
Den elektriske spenningen som skal registreres er på få milliondeler av en volt (mikrovolt, μV) og må forsterkes betydelig for å bli synlige på en skjerm.
Hos et våkent menneske som hviler med lukkede øyne, er det normalt en såkalt alfarytme (8–13 bølger per sekund) med en amplitude på mellom 10–100 μV, mest uttalt over bakhodet. Alfarytmen forsvinner når øynene åpnes eller hvis man glir inn i søvn.
Elektroencefalografi. EEG-elektrodene plasseres parvis symmetrisk på kraniet. De forskjellige avledningene er nummerert etter et internasjonalt fastlagt system. Elektrodene på øreflippen fungerer som referanse-elektroder.
Som regel brukes minst 20 elektroder som plasseres parvis og symmetrisk på forskjellige punkter fordelt utover hodet etter en internasjonal standard.
Ved en standard EEG-undersøkelse ligger pasienten i ro på en benk med lukkede øyne. Da kan man få god oversikt over den vanlige elektriske aktiviteten i hjernen. Unormal hjerneaktivitet kan opptre episodisk. Både døs/søvn, hyperventilering (kraftig pusting i tre minutter) og fotostimulering (lysblink) kan virke provoserende på den elektriske aktiviteten og derfor øke muligheten for å fange opp episodisk unormal elektrisk hjerneaktivitet i løpet av en tidsbegrenset undersøkelse.
Ved hyperventilering faller blodets innhold av karbondioksid. Det gjør at hjernens blodkar trekker seg sammen. Dette øker igjen sannsynligheten for at særlig generell epileptiform aktivitet som ses ved absenser utløses.
Ved fotostimulering utsettes pasienten som har lukkede øyne, for en serie hurtige, kraftige lysglimt. Lysglimtene kan provosere frem epileptiform aktivitet (typisk elektrisk aktivitet ved epilepsi) som kan være viktig for å stille rett diagnose og dermed gi rett behandling.
I tillegg til medikamenter kan behandlingen også innebære råd om å beskytte seg for gjentatte lysblink (diskotek, rask passering av områder med tett skifte mellom lys og skygge). Både søvnmangel og søvn kan fremprovosere epileptiforme utladninger.
Dersom mistanken om epilepsi er stor og standard EEG-undersøkelse ikke har avslørt noe sikkert epileptiformt, gjøres ofte en ny, litt lenger registrering (ofte en time) etter en natt der pasienten har sovet lite (søvndeprivasjon). Målet er at pasienten minst oppnår stadium to-søvn (N2).
I beskrivelsen av et EEG inngår bølgefrekvensen, det vil si antall bølger per sekund (hertz (Hz)), om bølgehøyden (amplituden) er uvanlig høy eller lav, har uvanlig fasong og om eventuelle avvik gjenfinnes over hele eller bare deler av hodet (hjernen). Man skjelner mellom en rekke frekvensområder som betegnes med greske bokstaver:
Mengden rask aktivitet (over 8 Hz) øker gjennom barndommen og er et tegn på modning. Langsom aktivitet er normalt hos voksne under døs og søvn og under hyperventilering. Langsom aktivitet hos voksne for øvrig er oftest knyttet til hjernedysfunksjon, enten generelt som ved demens, forgiftning og koma, eller mer fokalt som ved hjerneskade/slag og tumor.
EEG-bølgene kan være mer eller mindre skarpe, men dersom de er så skarpe at de oppfattes som sikkert epileptiforme brukes gjerne de engelske begrepene «spike» eller «sharp wave» som gjerne etterfølges av en langsom bølge, «wave». Dersom man kan lokalisere hjerneområdet som er utgangspunkt for de epileptiforme utladningene kan kirurgisk behandling være aktuelt. For å få til en eksakt lokalisasjon kan registrering med elektroder direkte på hjernens overflate være nødvendig.
Hvis oksygentilførselen til hjernen avbrytes helt i noen få minutter, avflates hjernebølgene, og man får til slutt en flat linje i alle kanaler. Dette «flate», isoelektriske (gresk isos, 'ens, lik') EEG vitner om at den elektriske aktiviteten i hjernen er opphørt. Ved dyp sedasjon eller forgiftning kan EEG være flatt i lengre perioder, men hos en død person er EEG permanent flatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.