klippe
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]klippe m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (geografi, geologi) en større vegg laget i stein eller jord, vertikal eller tilnærmet vertikal
- Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder.
- fjell, fjellgrunn
- Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. – Matt. 16, 18, Bibelen
- Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei klippe | klippa | klipper | klippene | (nynorsk) |
klippe | klippen | klipper | klippene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
[rediger]større, vertikal vegg i stein eller jord
fjell — se fjell
Verb
[rediger]klippe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- dele noe i flere stykker eller gjøre noe kortere, ofte med en saks
- Mons, gå og klipp gresset!
- Har han klippet i stykker avisen nå igjen, altså?
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å klippe | klipper | klippa | har klippa | klipp | klippende | klippes | (bokmål)
|
å klippe | klipper | klippet | har klippet | klipp | klippende | klippes | (bokmål/riksmål)
|
å klippe | klipper | klipte | har klipt | klipp | klippende | klippes | (bokmål/riksmål) |
å klippe | klipper | klipte | har klipt | klipp, klippe | klippande | klippast | (nynorsk) |