gate

Se også: gåte

gate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. avlang, menneskeskapt åpning i terrenget som gjør ferdsel lettere

   Følg gata!

   1. snauhogd belte i skogen

      Me rydda ei gate for å gjeva rom til straumledningane.

   2. mellomrom mellom hus

      Nede i gata lekte ungane.

   3. ferdselsveg i by eller tettsted

      Gatene var uframkommelige på grunn av alle de parkerte bilene.

2. (overført) noe man kan følge; retning, spor

   Politikken har bevegd seg inn i ei ny gate.

Fra norrønt gata, muligens beslektet med norsk gatt («hull», «åpning»)

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei gate	gata	gater	gatene	(bokmål/nynorsk)
gate	gaten	gater	gatene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• i samme gate / i same gate

• vei

• bakgate

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

gate m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (luftfart) passasje, dedikert område flyavang og flyankomst

Fra engelsk, fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)

• IPA: /ɡeɪt/

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gate	gaten	gatar	gatane	(nynorsk)
gate	gaten	gater	gatene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• «gate» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «gate» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

gate (flertall: gates)

1. port
2. (luftfart) gate

Fra latin gate («port»), fra gammelengelsk ġeat, fra urgermansk *gatan («hull, åpning»), fra urindoeuropeisk (jfr. norsk gatt og nedertysk Gööt)