fortelje
Norsk
[rediger]Verb
[rediger]fortelje (nynorsk)
- overføre informasjon munnleg
- Eg har noko å fortelje dykk.
- spinne ein episk tråd, byggje ei handlingsrekke
- Kan du ikkje fortelje eit eventyr, bestefar!
Andre former
[rediger]- fortelle (bokmål/riksmål)
Ordsoge
[rediger]Frå nedertysk.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (uregelrett, med omlyd i preteritum og perfektum) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å fortelje, fortelja | fortel | fortalde | har fortalt | fortel, fortelje, fortelja | forteljande | forteljast | (nynorsk) |
Synonymer
[rediger]Relaterte termar
[rediger]Omsetjingar
[rediger]overføre informasjon munnleg
byggje ei handlingsrekkje
- Omsetjingane nedanfor bør bli sjekka og satt under riktig tydning (Hjelp)