bitt

bitt n (bokmål/riksmål)

1. Merke etter noe som har bitt.

   Hunden ga henne et stygt bitt på overarmen.

2. Den relative posisisjonen mellom over- og undertennene i munnen.

   Har du overbitt eller underbitt?

3. Det å bite, spesielt om fiskeforholdene et bestemt sted.

   Jeg prøvde makrellen i går, men det var dårlig bitt.

   Han fisket hele dagen uten å få bitt på kroken.

• bit (nynorsk)

Avledet av verbet bite

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

• være i bittet - ha virkning
• å ha bitt i seg - ha kraft, styrke

stikk, glefs, jafs

bite, bit, bete

bitt (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av bite

bitt (nynorsk)

1. bøyningsform av binde
2. bøyningsform av bie