bind

bind n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bok som er en del av et større verk, i en serie av flere bøker
   • Og spillemesteren skrev tjuefem bind om kunstfuglen, og det var så lærd og så langt og med de aller vanskeligste kinesiske ord, så alle folk sa at de hadde lest og forstått det, for ellers hadde de jo vært dumme, og da ville de blitt dunket på magen. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen
2. tøystykke, langt stykke tøy brukt til å binde noe

   Hun ble ført inn med bind for øynene.

3. sanitetsprodukt for menstruasjon

IPA: [bin:]

(del av et større verk) band (nynorsk)
(tøystykke) fille, tørkle
(menstruasjonshjelpemiddel, lett foreldet) sanitetsbind

(del av et større verk) bindsterk
(tøystykke) brokkbind, munnbind, sanitetsbind

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
bind	bindet	bind	bindene	(bokmål/riksmål)
bind	bindet	bind	binda	(bokmål)
eit bind	bindet	bind	binda	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

• «bind» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «bind» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

bind (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av binde

IPA: [bin:]

---

om te bind (fortid: gebind)

1. binde

---

bind (tredje person entall presens binds, presens partisipp binding, preteritum og perfektum partisipp binded)

1. binde