Hjelp:Fraktur

Eldre bøker er gjerne skrevet med Fraktur (gotisk skrift). Slik skrift var i bruk i Norge gjennom hele 1800-tallet, selv om den etterhvert ble trengt tilbake av antikva. Spesielt var fraktur mye brukt i aviser. Siden Wikikilden stort sette inneholder tekster som ble utgitt før 1940, vil en stor del av disse tekstene være skrevet med fraktur. Hvis man har tenkt å korrekturlese en slik tekst er det derfor en fordel å gjøre seg godt kjent med frakturskriften.

Legg merke til at substantiv som regel skrives med store forbokstaver i fraktur.

I fraktur finnes det tre forskjellige tegn for bokstaven «s»: stor «S», lang «s» («ſ») og vanlig liten «s». Vanlig «s» brukes for det første i enden av et ord. Inne i et ord brukes vanlig «s» i enden av et sammensetningsledd, for eksempel «Vis-» i «Visdom». Dobbelt-s skrives med én vanlig «s» og én lang «s», som i «Presſe». Alle andre steder brukes lang s, som i «ſidſt».

Lang s («ſ») kan ofte være vanskelig å skille fra bokstaven «f» i fraktur. På Wikikilden velger vi å gjengi lang s med Unicode-tegnet «ſ» i stedet for vanlig «s», for å legge oss så nært opp til originalteksten som mulig. I hovednavnerommet blir imidlertid «ſ» automatisk vist som «s», for å gjøre tekstene enklere å lese. Innloggede brukere kan velge å se «ſ» i sine innstillinger.

Symbolene for stor «I» og «J» er like. Man må derfor slutte seg fra sammenhengen til om man skal skrive «I» eller «J».

Det finnes også andre spesialtegn.

Ikke alle OCR-programmer klarer å gjenkjenne frakturskrift. Google Books klarer det, selv om resultatet er langt fra perfekt.