Ziryab

Ziryab
Født		789 Mosul
Død		857[1] Córdoba
Beskjeftigelse		Musiker, geograf, lyriker, astronom, lingvist
Nasjonalitet		al-Andalus
Ziryab på Commons

Ziryab eller fullt ut Abu al-Hasan 'Ali Zaryab (persisk og arabisk: أبو الحسن علي ابن نافع, kurdisk: Ebû Hesen Elî Zorab eller bare Zorab; født i 789 i Mosul, død 27. januar 857 i Córdoba i al-Andalus^[2][3]) var en kurdisk^{[4][5][6][7][8][9][10][11][12]} (andre gjetter persisk, arabisk, kanskje afrikansk bakgrunn) sanger, oud- og luttspiller, komponist, dikter, polyhistor, musikolog, astronom, botaniker, kosmetolog og motedesigner som levde og virket i det irakiske område, i Nordafrika og i al-Andalus.

Hans tilnavn Ziryab gommer fra persisk for nøtteskrike زرياب,^[13] som suttales Zaryāb. Han er også kjent som Mirlo (trost) på spansk.^[2] Ifølge Ibn Hayyan ble han kalt svarttrostpå grunn av sin ekstremt mørke hudfarge, klare stemme og hans velbehagelige natur^[14]

Ziryab virket ved det umajjadiske hoff i Córdoba under emiren Abd al-Rahman II. Han grunnla Spanias første musikalske akademi og skjønnhetsinstitutt. Han introduserte også zoroastrernes nyttårsfeiring nouruz, på den iberiske halvøy og lutten (oud) som er opprinnelsen til gitaren. En musikkintroduksjon som ble tilskrevet Ziryāb var bruken av fjær (qādima) fra accipitridae eller rovfugl - gribb eller ørn - i stedet for det tradisjonelle treplekteret.^[15]

Han ble født i Nord-Irak og var ifølge forskjellige hypoteser en etterkommer av afrikanske slaver eller kanskje av kurdisk eller persisk opprinnelse. Han flyktet^[16] fra Hārūn al-Rashīds Bagdad og dro til Syria, og videre til Ifrikiyak til et opphold i Tunis i aghlabidehoffet under Ziyadat Allah (hersket 816–837).^[17] Ziryab kom ikke ut av det med Ziyadat Allahbmen ble invitert til hovedstaden Cordoba i Al-Andalus av umajjadeprinsen Al-Hakam I (hersket 796–822).

Al Hakam rakk å dø før Ziryab kom frem. Han han fant et godt nytt hjem i Cordova uansett. Der ble han referansepunkt for mannlig eleganse i løpet av første halvdel av 900-tallet.^[18]

Han innviet en skjønnhetssalong i den andalusiske hovedstaden, også åpen for menn, hvor det var mulig å utføre perfekt kvinnelig hårfjerning (en utbredt og anbefalt praksis i arabisk kultur, som tydde til nubaen, hvis formel imidlertid har gått tapt) og lanserte moten med korte hårklipp for menn. Han tok dessuten med fremgang til orde for bruk av hvitt eller grått for mandige klær.

Ziryāb, en raffinert poet, stor musiker og ekspertgastronom. Han ble referansepunktyet for fasjonabel gastronomi, revolusjonerte det lokale kjøkken ved å introdusere nye frukter og grønnsaker som asparges, krevde at retter serveres på skinnduker, og etablerte menyen som tre separate retter: suppe, hovedrett ( basert på kjøtt eller fisk) og dessert (frukt og søtsaker).^[19]

Dette gjør ham til en forløper for den bordetikette som også ville få et fotfeste i det kristne Europa flere århundrer senere.

Han introduserte oppskrifter fra Bagdad-kjøkkenet (en av oppskriftene bærer den dag i dag navnet ziryabi).^[20] Han etablerte også bruken av krystallglass til drikker, som var mer effektive enn metall. Denne opplysningen bekreftes av skrifter som bekrefter at han selv tilvirket store krystallbeger.^[16] Før hans ankomst ble mat servert på brett direkte på bordet, slik tilfellet var i det gamle Roma. I tillegg får han æren for oppfinnelsen av kjøttboller, for å kunne spise et kjøttstykke pent mens han gjør andre oppgaver.

Hans musikalske nyvinninger hadde også sterk innflytelse. Ifølge arabisten Emilio García Gómez var det med Ziryab, at de orientalske melodier av gresk-persisk opprinnelse ble introdusert i al-Andalus og ble grunnlag for en god del av den senere tradisjonelle musikk på i det minste en del av den iberiske halvøy. Han la til en femte streng til lutten og erstattet treplektrumet (et stykke som holdes for hånd og som treffer strengene) med annet, laget enten med spiker, nebb eller ørnefjær. På samme måte farget han også strengene med farger som symboliserte de aristoteliske humører, den femte strengen representerte sjelen.^[16]

Ifølge al-Tifashi ser det ut til at Ziryab populariserte en tidlig sangsekvens som kan ha vært en forløper for nawbaen (opprinnelig en enkelt utøver vendt til å opptre for emiren), det vil si den andalusiske sangstilen nubah, med opprinnelse i al-Andalus og som med tiden skulle regnes som den typiske klassiske musikk i Nord-Afrika.^[21]

Abderramán II var en stor beskytter av kunstene, og Ziryab hadde stor frihet for sitt virke. Han etablerte et av verdens første musikkonservatorier i Córdoba. Denne skolen innlemmet kvinnelige og mannlige elever, og de ble svært populære blant aristokratiet. Ifølge Ibn Hayyan evaluerte Ziryab dem med tester. Hvis eleven ikke hadde stor stemmeevne, for eksempel, ville han putte trebiter i kjevene deres for å holde munnen åpen eller binde et tau rundt livet slik at de kunne puste rett. På denne måten måtte alle elevene synge så høyt de kunne og vedlikeholde tonen ved å hensynta lungekapasiteten.^[22]

• Titus Burckhardt: Die Maurische Kultur in Spanien, München 1970, ISBN 3-7667-0510-5.
• Olivia Remie Constable (utg.): Medieval Iberia. University of Pennsylvania Press, Philadelphia 1997.
• Carl Davila: Fixing a Misbegotten Biography: Ziryab in the Mediterranean World. I: Al-Masaq: Islam in the Medieval Mediterranean. Bind 21, utgave 2, Routledge, 2009, s. 121–136. (online, lest 6. oktober 2019)
• Joel Epstein: The Language of the Heart. Kindle Direct Publishing, 2019, ISBN 978-10-7010090-6.
• Henry George Farmer, Eckhard Neubauer: Ziryab. I: The Encyclopaedia of Islam. Brill.
• John Gill: Andalucia: A Cultural History. Oxford University Press, 2008, ISBN 978-0-19-537610-4.
• Małgorzata Grajter: The Orient in Music – Music of the Orient. Cambridge Scholars Publishing, 2018, ISBN 978-1-5275-1026-5.
• Salma Khadra Jayyusi, Manuela Marin: The Legacy of Muslim Spain. Brill Publishers, 1994, ISBN 90-04-09599-3.
• Robert W. Lebling Jr.: Flight of the Blackbird. Saudi Aramco World, July/August 2003. (online, lest 6. oktober 2019)
• Maria Rosa Menocal, Raymond P. Scheidlin, Michael Anthony Sells (utg.): The literature of Al-Andalus. Cambridge University Press, 2000
• James T. Monroe: Hispano-Arabic poetry: a student anthology. Gorgias Press LLC.
• Joseph F. O’Callaghan: A History of Medieval Spain, Cornell University Press, 5. april 2013, ISBN 978-0-8014-6871-1:
• Ziauddin Sardar, Robin Yassin-Kassab, Critical Muslim 06: Reclaiming Al-Andalus, Hurst, 2013, ISBN 978-1-84904-383-0.
• Ivan van Sertima: The Golden Age of the Moor. Transaction Publishers, 1992, ISBN 1-56000-581-5.
• Hans-Rudolf Singer: Ziryab. I: Lexikon des Mittelalters. Band 9, 2003, Spalte 628f.
• Henri Terrasse: Islam d’Espagne: Une rencontre de l’Orient et de l’Occident, Librairie Plon, Paris 1958.
• Susanne Utzt, Sahar Eslah, Martin Carazo Mendez, Christian Twente: Große Völker 2: Die Araber. Terra X, ZDF-Dokumentation vom 30. Oktober 2016. (online, lest 6. oktober 2019)
• Reinhart Dozy: Histoire des musulmans d'Espagne, Leyda, E.J. Brill, 1932
• Évariste Lévi-Provençal: Histoire de l'Espagne musulmane, Parigi-Leida, G.-P. Maisonneuve–E.J. Brill, 1950

• Zaryâb Artikkel på Fravahr.org