Wilhelm Mauritz Klingspor
| Wilhelm Mauritz Klingspor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. desember 1744 Fluxerum i Kalmar län, Sverige | ||
| Død | 15. mai 1814 (69 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lunds universitet Universität Straßburg | ||
| Ektefelle | Anna Charlotta af Petersens (1771–)[1] | ||
| Far | Christian Fredrik Klingspor[2] | ||
| Mor | Anna Magdalena Pauli[2] | ||
| Søsken | Fredrik Filip Klingspor Otto Reinhold Klingspor Gustaf Adolf Klingspor | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | Serafimerordenen og Sverdordenen, En af rikets herrar | ||
| Troskap | Frankrike, Sverige | ||
| Tjenestetid | 1756-1808 | ||
| Militær grad | Fältmarskalk (1808 – 1810) | ||
| Deltok i | Den russisk-svenske krig (1788–1790) Finskekrigen 1808-09 | ||
Wilhelm Mauritz Klingspor (født 7. desember 1744, død 15. mai 1814) var en svensk general og adelsmann, innehaver av Serafimerordenen og Sverdordenen. Wilhelm Mauritz Klingspor var greve, av slekten Klingspor og var øverstkommanderende for de svenske styrkene under finskekrigen 1808-1809 mot Russland men fikk avskjed i september 1808 og ble etterfulgt av general Karl Nathanael af Klercker.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Wilhelm Mauritz Klingspor ble født i Fluxerum i Kalmar län, hans foreldre var friherre Kristian Fredrik Klingspor og Anna Margareta Pauli. Av foreldrene ble han tidlig gitt en militær karriere og 12 år gammel ble han innskrevet som lieutenant en second ved regimentet Royal Pologne i Frankrike. Som offiser i fransk tjeneste deltok han i flere slag under syvårskrigen (1756–1763) og vendte deretter tilbake til Sverige.
Klingspor fikk raskt opprykk i den svenske hæren og ble allerede år 1779 oberst og sjef for Vesterbottens regiment. I 17889 ble han utnevnt til generalmajor og året etter generalløytnant. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var han generalintendant ved arméen i Finland og gjorde en god jobb denne stillingen. Under krigen fikk han æren for å ha reddet arméens forråd i Anjala, som var nær ved å falle i fiendens hender.
I 1799 ble han opphøyet til adelen og år 1800 ble han utnevnt til En af rikets herrar. I egenskap av tjenestegjørende generaladjutant ledet han regjeringen under kong Gustav IV Adolfs reise til St. Petersburg samme år. I 1802 ble han utnevnt til general og ble beordret som general en chef i Finland.
Ved Russlands angrep på den finske delen av Sverige i februar 1808 var det Wilhelm Mauritz Klingspor som var øverstkommanderende for de svenske styrkene og som fikk oppgaven å lede krigen, på tross av hans alder og uvilje mot det.[3] I juni 1808 ble Klingspor utnevnt til feltmarskalk, men etter den svenske retretten på høsten 1808 og etter å ha inngått våpenhvileavtale i Lohteå den 29. september ble han avskjediget i «allt annat än nådiga ordalag».[4]
Klingspor ble imidlertid raskt innsatt i en ny ledende stilling, overstkommanderende over Norra arméen og generalguvernør over Västerbottens, Västernorrlands og Gäfleborgs län. Tilbake i Stockholm så deltok Klingspor i kuppet mot kong Gustav IV og ble utnevnt til överstattholdare. Det var imidlertid høyden for hans karriere, etter mordet på Axel von Fersen i juli 1810 ble han avsatt og levde i unåde til sin død.[5]
I Johan Ludvig Runebergs finske nasjonalepos Fänrik Ståls sägner handler diktet «Fältmarskalken» om Klingspor og han omtales i flere av de andre diktene i verket.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Den introducerade svenska adelns ättartavlor, D.4, side(r) 173-174, oppført som Vilhelm Mauritz Klingspor, greve Klingspor[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Men oaktadt han i yngre år lämnat ganska erkännansvärda prof på tapperhet och krigarduglighet, var han dock numera icke i besittning af några framstående egenskaper, som kunnat göra honom vuxen den honom anförtrodda ansvarsfulla posten, helst det lefnadssätt, han sedan flera år tillbaka fört, varit ägnadt att i förening med tilltagande ålder förslappa hans både själs- och kroppskrafter. Själf kände han också med sig, att han ej var rätte mannen att utföra det värf, man uppdragit åt honom, men det var förgäfves han af regeringen utbad sig att bli befriad därifrån.», fra Svenskt biografiskt handlexikon, side 594
- ^ «K., som i juni af konungen hugnats med fältmarskalksstafven – mera, får man väl antaga, såsom uppmuntran än såsom belöning – fick omsider, när han den 29 sept. afslutat konventionen i Loktaja, enligt hvilken armén skulle dragas tillbaka till Himanko socken vid Bottniska viken, sitt afsked i allt annat än nådiga ordalag.», fra Svenskt biografiskt handlexikon, side 594
- ^ «Efter Fersens mord i juli 1810 afsattes han af Carl XIII från ståthållareämbetet och entledigades från general en chefs- och brigadchefsämbetena samt lefde sedan i fullkomlig onåd till sin död den 15 maj 1814.», fra Svenskt biografiskt handlexikon, side 594