Walter Benjamin
| Walter Benjamin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juli 1892[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 27. september 1940 (48 år) Portbou[6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, oversetter, essayist, litteraturkritiker, sosiolog, kunstkritiker, litteraturhistoriker, oversetter | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Universitetet i Bern (doktorgradsveileder: Richard Herbertz, akademisk grad: doktorgrad) Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Doktorgrads- veileder | Richard Herbertz | ||
| Ektefelle | Dora Sophie Kellner | ||
| Far | Emil Benjamin | ||
| Søsken | Georg Benjamin Dora Benjamin | ||
| Barn | Stefan Benjamin[7] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Cementiri de Portbou[8][9] | ||
Walter Bendix Schönflies Benjamin (født 15. juli 1892 i Berlin, død 27. september 1940 i Portbou) var en tysk marxistisk litteraturkritiker, filosof og oversetter. Tidvis ble han knyttet til Frankfurtskolen og var også inspirert av Bertolt Brecht og Gershom Scholems jødiske mystisisme.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han ble født i en jødisk familie i Berlin, og gjennom sitt liv var han kjent som essayist, oversetter og litteraturkritiker. Etter at en første utgave av hans samlede skrifter ble utgitt i 1955, har han vært gjenstand for stor interesse. Som sosiologisk- og kulturkritiker kombinerte han idéer fra jødisk mystisisme med historisk materialisme. Han oversatte også tekster av Marcel Proust og Charles Baudelaire, og Benjamins essay Oversetterens oppgaver er en av de mest kjente tekster om oversettelsesteori. Han begikk selvmord på flukt inn i Spania etter at situasjonen i Frankrike var blitt helt uholdbar under den nazistiske okkupasjonen.[10]
Broren Georg Benjamin døde i Mauthausen i 1942. Brødrene Benjamin kom fra en jødisk familie. Hilde Benjamin, Georgs enke, ble justisminister i DDR etter krigen.[11]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- På norsk
- Skrifter i utvalg I & II, utgitt i Bokklubbens Kulturbibliotek 2014 oversatt av Arild Linneberg m.fl. med innledende essay av Arild Linneberg og Janne Sund ISBN 9788252583984
- Kunstverket i reproduksjonsalderen: essays om kultur, litteratur, politikk. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8205193436. originaltittel: Das Kunstwerk im Zeitalter seiner technischen Reproduzierbarheit
- Det tyske sørgespillets opprinnelse. Oslo: Pax. 1994. ISBN 8253016611. originalspråk: Ursprung des deutschen Trauerspiels
- Enveiskjøring ; Barndom i Berlin - rundt 1900. Oslo: Aschehoug. 2000. ISBN 8203180027. originaltittel: Berliner Kindheit um Neunzehnhundert
- Tysk (utvalg)
- Goethes Wahlverwandtschaften, 1922
- Ursprung des deutschen Trauerspiels, 1928
- Einbahnstraße, 1928
- Das Kunstwerk im Zeitalter seiner technischen Reproduzierbarkeit, 1936
- Berliner Kindheit um 1900, 1950
- Über den Begriff der Geschichte, 1939
- Das Paris des Second Empire bei Baudelaire, 1938
- Passagenwerk, uferdig verk om bylivet i Paris i det 19. århundre
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walter-Benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frankfurter Personenlexikon, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047392364, sist oppdatert 29. september 2021, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Und über allem wacht die Bahnhofsuhr[Hentet fra Wikidata]
- ^ offisielt nettsted walterbenjaminportbou.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Walter Benjamin - Biography The European Graduate School/
- ^ Kramish, Arnold: Griffen - den største spionhistorien. Norsk forord av Sverre Bergh. J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hansen, Jon Børge. «Benjamins død – og Anders Behring Breiviks kamp mot 'kultur-marxismen'», Gnist – Marxistisk tidsskrift nr. 3 (2011).
- Kazi, Richard. «Benjamin’s age of mechanical reproduction,» Jump Cut nr. 15 (1977), s. 23–25.