Hopp til innhold

Vorteslanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vorteslanger
Liten vorteslange (A. granulatus)
Nomenklatur
Acrochordus
Hornstedt, 1787
Synonymi
Acrochordoidea
Acrochordidae
Populærnavn
vorteslanger
Hører til
avanserte slanger,
Alethinophidia,
slanger
Økologi
Antall arter: 3
Habitat: akvatisk
Utbredelse: Sør- og Sørøst-Asia, Australia
Inndelt i

se tekst

Vorteslanger (Acrochordus) er en gruppe av vannlevende slanger som er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia, samt i det nordlige Australia.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Lengden er 60–250 cm, og de er kraftig bygd med løsthengende hud. Skjellene er små, og overlapper ikke. I åpningen mellom skjellene er det «vorter» med følehår som har gitt navn til gruppen. Kroppsbygningen viser mange tilpasninger til et akvatisk liv. De har ikke brede bukskjell, som andre slanger bruker til å bevege seg på marka. Øynene sitter på oversiden av hodet, og neseborene kan lukkes med klaffer.[1]

Vorteslanger har ikke giftig bitt, og føden består utelukkende av fisk. Byttet fanges enten med munnen, eller ved at vorteslangen slynger seg rundt det. Den løse huden fungerer som en bæreflate når de svømmer, og liten vorteslange har også en flattrykt hale for å svømme med. Vorteslangene føder levende unger, og har 2–32 unger i kullet. Liten vorteslange (A. granulatus) lever i elvemunninger og saltvann, mens de to andre artene er knyttet til ferskvann.

Alle vorteslanger hører til slekten Acrochordus. Den særpregede kroppsbygningen gjør dem vanskelig å plassere, og de er blitt tidligere blitt regnet både til snoker og til primitive slanger. Nå betraktes de som den eneste slekten i familien Acrochordidae. Vorteslangene er søstergruppen til alle andre avanserte slanger.[2]

Utbredelsen til de tre artene av vorteslanger er som følger:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ R. Shine og D. Houston (1993). «Family Acrochordidae». I C.G. Glasby, G.J.B. Ross og P.L. Beesley. Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia (PDF). AGPS Canberra. ISBN 978-0-644-32429-8. 
  2. ^ N. Vidal og S.B. Hedges (2009). «The molecular evolutionary tree of lizards, snakes, and amphisbaenians». C. R. Biologies. 332 (2–3): 129–139. ISSN 1631-0691. doi:10.1016/j.crvi.2008.07.010. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]