Vitézordenen

Vitézordenen eller kun Vitéz (ungarsk: Vitézi Rend, norsk: De tapres orden) er en ungarsk orden innstiftet 10. august 1920 av Ungarns regjering under ledelse av riksforstander Miklós Horthy. Ordenen ble ledet av en generalkaptein, et livslangt verv, som fra starten av ble besatt av Horty selv. Ordenen eksisterte etter andre verdenskrig i eksil og ble i 1992 igjen etablert i Ungarn som et privat ordensselskap.

Ordenen var inndelt i to klasser: Offiserer og mannskaper.

Vitézordenen antok Ungarns kronede riksvåpen som sitt ordenstegn. Kronen er den hellige Stefans krone. Riksvåpenet er omgitt av eikeløv og hveteaks. Et opprett gull sverd ligger over våpenskjoldet. Hele motivet er satt mot en blåemaljert, skjoldlignende bakgrunn.

Ordenen var den første statlige utmerkelse som ble innstiftet i Ungarn etter landets uavhengighet fra Det habsburgske imperium etter dettes oppløsning som følge av første verdenskrig. Vitézordenen var opprinnelig en orden av soldater, som på bakgrunn av fortjenstfull krigsinnsats i verdenskrigen eller i kampen mot kommunistene, var blitt tildelt land som ledd i landreform. Disse ble ved ridderslag opptatt i ordenen.

Ordensmedlemmer fikk rett til å føre tittelen Vitéz, tilsvarende ridder, foran sitt navn. Tittelen skulle gå i arv til eldste mannlige arving. Håpet var at ordenen skulle utvikle seg til en patriotisk adelsklasse, med plikt til å forsvare Ungarn. Antallet medlemmer av ordenen var i 1936 kommet opp i 16 000. Av disse var 1 800 offiserer.

Vitézordenen kom svekket ut av andre verdenskrig. I 1947 ble landet gjort til folkerepublikk, adelige titler ble avskaffet og ordenen opphørte i selve Ungarn. Ordenens fortsatte å fungere blant medlemmer i eksil og da generalkaptein Horty døde i 1957 valgte ordensmedlemmer i eksil ny leder for ordenen. I eksil var ordenen i hovedsak virksom i Vest-Tyskland, under Huset Habsburg-Lothringens beskyttelse og med erkehertug József Árpád som generalkaptein fra 1977.

Etter at kommunistpartiets makt i Ungarn ble brutt i 1989 åpnet det seg mulighet for ordenen å organisere seg på nytt i hjemlandet. Vitézordenen etablerte seg i 1992 som en privat organisasjon og begynte også å ta opp nye medlemmer. Samtidig er det gjort endringer i ordenens statutter, blant annet går tittelen Vitéz nå i arv til alle etterkommere. Ordenen har vært preget av indre stridigheter og splittelser.

Vitézordenen nyter nå ingen offisiell status eller anerkjennelse utover det som tilkommer enhver privat forening.

• László Kóczy: «The Knightly Order of Vitéz», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1737–1741